Trond Thorleivsson Benkestok

Benkestokk-seminaret. Meløy 14-15 august 1999. Kompendium redigert av Tore Hermansrud Vigerust, samt andre opplysninger nevnt med henvisning.

ETABLERINGEN PÅ MELØY 1537.

Slektens best kjente medlem er Trond 3 Benkestokk (Torleivsson). Her kan det vises til biografiene i C F Brickas Dansk biografisk lexicon tillige omfattende Norge for tidsrommet 1537-1814, bind II, og Norsk Biografisk leksikon (NBL)s 2. utgave som nå er under prosjektering. Dessuten blir Trond nærmere omtalt i Lars Løbergs artikkel nedenfor. Noen data kan det allikevel være nyttig å presentere.

Trond nevnes fra 1523 til sin død 14.2. 1558. I 1523-1525 nevnes Trond Som lensherre i Sogn ( Kvitrud, 1998 og DN V nr. 1048) Han hadde da forlening på Kvamsøy og Aurland. Det er også trolig at han bodde på Joranger (DN IX nr 606 og DN II nr 1095).Fornavnet ble normalt skrevet Trondh, Trond eller Trund. Han fikk 26. desember 1525 kvittering for anlagt regnskap av fem skipreder i Sogn som han hadde hatt i forlening dette året. På grunnlag av Esge Billes formuleringer i 1541, ser det ut som at Trond ble fratatt alle forlegningene sine ved selvstendighetstapet 1537 og var uten inntekter (utenom gårdsdriften) til 1541, da han ble forlent med Meløy kapell med underliggende gods samt Sunnmøre len. Sunnmøre beholdt han til 1558. I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-1556 befalingsmann på Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher Huitfeldts fravær. Våren 1528 og ennå sommeren 1529 lå han i rettssak med herr Vincent Lunge, og 1539 i rettssak om Meløy og Meløygodset samt Øren og Ørensgodset.38

Tor Weidling kommer i egen artikkel i kompendiet inn på definisjoner og avgrensninger av begrepet adel. Mangfoldet i omtaler og titularer av adelige personer på 1500-tallet illustreres meget godt i tilfellet Trond Benkestokk:

Tituleres av våpen 1534, væpner 1532-1547, kanskje ennå i 1550-årene39, ærlig og fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, gode mann 1541, fattig riddersmandsmand av Nordland 1541, riddermandsmann 1547 (ikke lenger fattig), av herr Claus Bille omtalt som dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls 1541. At adelsttitlene ikke er blitt tildelt ham, men arvet, går frem av titulaturene velbyrdig mann 1541, ærlig og velbyrdig mann 1557, og velboren mann (welgeboeren man) 1543. Titlene som oppgis byrd, dvs rang og stand vunnet ved fødsel, var mer eksklusive enn væpnertittelen40.

Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539, og ennå i 155741, der han kan ha bodd fra senest 1537. I de seneste årene bodde han i Bergen. Hr. Vigerust mener at Trond før 1537 sikkert bodde på Joranger i Luster i Sogn, siden han samlet gods der i 1527, men det kan ikke påvises at han skrev seg til denne setegården. Sønnen, Tord Benkestokk (Trondsson), skrev seg derimot til Joranger 1574-158242. Tronds hustru het hustru Anne Jonsdotter (Haar/Hård).

Vi vet ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, der han var oppvokst, til Meløy.

To årsaker peker seg ut: Han kunne ha vunnet Meløy ved de pågående rettstvistene med herr Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter til Austrått (i henholdsvis 1528-29 og 1539). Vincent Lunge var av dansk ætt, og gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette, og som kan tyde på at Trond var i slekt med Margrete. Striden mellom Vincent og Trond ser vi ikke mere til, men begge to nevnes senere som eiere i Joranger. De kan ha kommet frem til et forlik, hvor Meløy tilfalt Trond. Vi ser at høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og Røddhen (DN IV nr 713). Det kan også være slik at Tron har måttet vike fra Joranger for søsken. Med bakgrunn i at Trond omtales til Alstahaug og Rødøy i 1532, og skriver seg til Meløy i 1539, kan det påregnes at han flyttet til Nordland og Meløy i 1530-årene.

----------------------------------------------

38DN V nr. 1048, NRR Is. 9; Befalingsmann i DN XV nr. 652, XXI nr. 1053, XXII nr. 483; DN IX nr. 607, II nr. 1095; 1539; NRR I s. 57. 39DN IV nr. 1104; DN IX nr. 703 (1532), XVI nr. 577 (1535), Norske Magazin I, s. 579 (1543), DN II nr. 1143 (1544), XVI nr. 619 (1545), III nr. 1164 (1547); Udatert vidisse fra Bergen om kong Christoffers retterbot om hanseatenes rettigheter i Norge, Ngl. 2.rk I, nr. 130B, s. 235, som Trond Benkestokk utsteder blandt annet med Christoffer Huitfeldt. 40DN XII nr. 592; XVI nr. 647; XVI nr. 606; XXII nr. 438; XII nr. 615-618; XVI nr. 606; XVI nr. 605; XXI nr. 1062; XI nr. 661. 41tiill Meløøn 1539 (DN XII nr. 592), till Melløn 1547 (III nr. 1164, XII nr. 612-618), till Mællø 1554 (IV nr. 1135), till Mæløen 1557 (XXI nr. 1061) og til Meløn 1557 (XX1 nr. 1062). 42DN XXI nr. 1152; Aktstykker til de norske stændermøders historie 1848-1661, bind III (1984), s. 291; NRR II s. 528.

                                    ***************************

Wilhelmine Brandt, samlet og utgivet SLÆGTEN BENKESTOK. (Nytrykk Damms Antikvariat A.S, Oslo 1997) side -5-: III. 1) [Min, innskriver Viggo Vatnes merknad] Fru Wilhelmine Brandt benevner her Trond Benkestok (ca 1495- 2. feb. 1558) sannsynlig feilaktig som Tordssøn, og hun har ikke med slektsleddet Torleif Benkestok * Adelus Kruckow, men anmerker (side -25-) at: "Idet vi nu gaar over til at følge denne Slægt videre indtil vore Dage, vil vi atter her minde om, at Benkestokkernes agnatiske Descendens (Mandslinjen) for Tiden (min uthevelse) ikke kan paavises længere ned end til sidste Halvdel af det 17de Aarhundrede, saaledes som skrevet er i det foregaaende......"

Her i Trond 3 Benkestoks profil noteres fru Brandts opplysninger: Side -5-: III: Trond Benkestok (Min anmerking: Sønn av Torleiv) til Melø, (Rødø Prestegjeld, Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hananger i Vanse Prestegjeld; f. omkring 1490, 1523 forlent med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Sunmøre Len1). 1555 Foged paa Bergenhus, død 14/2 1558, begravet i Bergens Domkirke. Skiftet efter ham og Hustru holdtes i Bergen. Se bilag I.

    * med Anna Jonsdatter (Haar), død 27/11 1569 og begravet i Domkirken; hun omtales ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565; se senere herom. 

6 Børn -

• 1) Jon,
• 2) Berete,
• 3) Adelus,
• 4) Kirstine,
• 5) Brynhilda og
• 6) Tord.

--------------------------------------------------

1): Nogle opl. om den adelige Fam. Benkestok af E. A. Thomle, Persh. Tidskrift. 5 B. 1896. Trond Benkestok fik Brev paa "Mellø Kapel" i Rødø Prestegjeld paa Helgeland med alt sammes Gods, Rente og Rettighed, dog at han skal holde samme Kapel og Gods ved skjellig Bygning og ved Hævd og Magt.

Kjøbenhavn, Onsdag efter St. Galli Dag (19. oktober) 1541. (Norske Rigsregistranter 1ste B, S. 63.)

                                 ************************** 

Skiftebrevet efter Trond Torleivssön Benkestok (til Melø og Jordanger) og hans Hustru Anna Jonsdatter Haar.

    "Vi afterskrevne Jon Benckestoch, Adeliise Benckestoch salig Christopher Eriksens Efter- leverske, ærlig og velbyridig Mand Axel Gyntersberg paa sin Hustru Kirstinn Benckestocks vegne, og hun selv nærværendes var: ærlig og velbyrdig Mand Erich Hansen paa sin salig Hustru, vor Syster, Brynell Benckestocks Vegne, som arvede sin salig Fader, og Herren heden kallede hende og hendes Børn, førend vor Moder døde:

    Kjendes og gjør vitterligt med dette vort aabne Brev, at Aar efter Guds Byrd 1570, den 6te Dag i September, udi Bergen, kjærligen tilbade vi, forskrevne sambaarne Søsken og Svogere, disse efterskrevne velbyrdige, viise og velforstandige Mænd, Axel Fredrichsen til Lenæs, Bergens og Gulathings Laugmand, Anders Christensen, Borgermester i Bergen, Anders Nilszen paa Krogen, at de med os ville være over et endeligt og kjærlig Sysken-Skifte, til at ligne og lægge vore Grunder og Huuse her i Bergen og vort Gods ud paa Landsbygden, som os med rette arveligen tilfalden er her nordenfjelds udi Norge efter vor salige Fader og Moder, hvilket de gode Mænd nu gjort haver,og er nu først falden paa begge Brødrene, Jon og Tord, her udi Bergen disse efterskrevne Grunder, som er den Grund paa Stranden udi Domkirken Sokn, som deres Faders Gaard stod paa, fra Erik Rosenkrantzes Grund og ind til Borgermesters Andersz Christensens Grund og Hus, strækker sig i Bredden til Gaden 32 Alne og i Længden fra Gaden og udi Vaagen 135 Alne og de Grunder paa Bryggen i Holmedal, baade paa den nordre og søndre Side, desligest en Grund paa Hollænderstrædet nedenfor Gaden, fra Skomager Veiten, som Laurits Jonsens Hus nu paa staar, Strækker sig langs med Gade 43 1/2 Alne lang og i Bredden til Torget 15 Alne.

    Men den Ældste Broder Jon Benckestock tilfaldt i sin egen part denne Grund og Huus med Kaalhagerne, som dertil hører, fra Skomagerveiten, strækker sig Gaden 39 Alne til Erick Hansens Huus paa Hollænder-Strædet udi Kors Kirk Sogn.

    Dernæst tilfaldt forne Jon Benckestock paa Landsbygden udi Nordlandene, paa Helgeland, udi Rødø Prestegjeld, vor salige faders Hovedgaard Melløen og disse eftersklrevne Gaarder, som ligger udi Mellø Fjerding: Øsundet, renter aarligen 5 Voger Fisk; Kunden, renter aarligen 1 Vog Fisk; Forde, renter aarligen 5 Pund Fisk; Walle, renter aarligen 1 1/2 Vog Fisk; Ossa, renter aarligen 1 Vog Fisk; Saure, renter aarligen 2 1/2 Pund Fisk; Gaasvær, 1 Vog Fisk; af Bollgen, 2 1/2 Pund Fisk; Waage, 1 Vog og 2 Pund Fisk; Norwigen i Alstahaug Prestegjeld, renter aarligen 1 Vog Fisk.

Samlet og innskrevet 30. september 2012 av Viggo Vatne

• *****************************************************************************************************************

Trond 3 Torleivsson Benkestok er slektens best kjente medlem. Han nevnes fra 1525 til sin død 14. februar 1558. 26. desember 1525 fikk han kvittering for anlagt regnskap av fem skipreder i Sogn som han hadde i forlening dette året. Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539, og før 1537 bodde han på Joranger i Luster i Sogn. (Vigerust: Benkestokk-seminaret 1999).

[Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat side 4 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

III. 1) Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø, (Rødø Prestegjeld, Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hannanger i Vanse Prestegjeld; f. omkring 1490, 1523 forenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Sundmøre Len 1).

      1555 Foged paa Bergenhus, d. 14/2 1558, begravet i Bergens Domkirke. Skiftet efdfter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570. Se bilag I.

      * med Anna Jonsdatter (Haar), d. 27/11 1569 og begravet i Domkirken, hun om tales ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen 1565, se senere herom.

      6 Børn: 1) Jon, 2) Berete, 3) Adelus, 4) Kirstine, 5) Brynhilda og 6) Tord

---

Fotnote 1)

      Nogle Opl. om den adelige Fam. Benkestok af E. A. Thomle, Persh. Tidssk. 5 B. 1896.

      Trond Benkestok fik Brev paa "Mellø Kapel" i Rødø Prestegjeld paa Helgeland med alt sammes Gods, Rente og Rettighed, dog at han skal holde samme Kapel og Gods ved skjellig Bygning og ved Hævd og Magt.

      Kjøbenhavn, Onsdag efter St. Halli Dag (19. Oktober) 1541.

      (Norske Rigsregistranter 1ste B., S. 63)

------------------------------

---

http://vestraat.net/iea-o/p167.htm#i6884

Name Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather

Birth 1495, Meløy, Nordland

Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca1460-1504)

Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger (1460-1530)

Spouses

1 Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother

Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland

Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark

Burial Domkirken i Bergen

Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår

Father John Olsen Hård (ca1460-1537)

Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-)

Children Jon Trondsson (1530-ca1593)

 Berete Trondsdatter 

 Adelus Trondsdatter (1530-1607) 

 Kristine Trondsdatter (1530-1572) 

 Brynhilda Trondsdatter (-1569) 

 Tord Trondson (ca1530-1587) 

Notes for Trond Torleivsson Benkestok til Talgje

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokk for et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksi...

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok

---

Herre til Meløygodset på Helgeland, herre til Jordangergodset i Hafslo prestegjeld, herre til Hanangergodset i Vanse prestegjeld og eiendommer helt vest på Færøyene. Lensherre over Lærdal i Sogn og flere skipsrederier i 1523. Lensherre over Herjedalen i 1529. Lensherre over Sunnmøre i 1541-47. Fogd på Bergenshus i 1555.

---

Trond Torleivsson Benkestok (født 1490, død 1558 i Bergen) var en norsk adelsmann (væbner, ridder) og fogd på Bergenhus.

Trond Torleivsson Benkestok støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen etter at kong Christian II var satt i fengsel i København. Benkestok var tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537.

I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i Christopher Huitfeldts fravær.

Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls».

BENKESTOK- RINGEN.

Benkestok familien har eget våpenskjold og det finnes også en egen ring, nedenfor er det litt mere info om ringen , skrevet av Solvår Hegge.

"Benkestok-ættens navnkundige ring"

Meget få av de gamle norske adelsætter overlevde middelalderen. En av disse få er Benkestokætten. Om denne forteller Wilhelmine Brandt i ”Slægten Benkestok”, som utkom i 1904 og som er kalt et ”genealogisk magasin for Nordlandsslekter” (Finne-Grønn).

Slekten kan føres tilbake til Tord Benkestok, ca. 1400. Hans sønn, Trond Tordssøn Benkestok, ”til Talgø” (Ryfylke), var norsk riksråd. Dennes sønnesønn, som også het Trond Tordssøn Benkestok, var utvilsomt slektens mektigste og rikeste representant. Han var født ca. 1490, og døde 1558 som foged på Bergenhus. Han var stor godseier, og kalles Trond Benkestok til Melø (Nordland), Jordanger (Sogn) og Hananger (Lista), ble i 1523 forlenet med Lærdal og flere skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Sunnmør len.

Et malende bidrag til slektens sosiale posisjon på denne tiden, gir Absalon Pederssøn Beyer, (gift med Anne Pedersdotter) i en skildring av Tronds datter, Brynhildas flotte bryllup i Bergen, med foged Erik Hanssøn Schønnebøl (i 1565, etter farens død).

Bryllupet varte i 3 dager, og Absalon Pederssøn var selv til stede. Vielsen fant sted en søndag, men festlighetene begynte lørdag. Da holtes middag hos høvedsmann på Bergenhus, Erik Rosenkrantz, med 8 retter. ”Bruden havde en guldkjæde kring Panden og oven for et Haalsband, fuldt av Eddel-Steene, og en Perlekrantz og Perlefjer udi en rød Damaskens Kjortel.” På bryllupsdagen ”var Bruden udi en brun Fløgels Kjortel og herlig udstaffered med en Krone og mange Guldkjæder kring Halsen, Skuldrene og om Albuen havde hun Guldkjæder hængende ned mot Jorden, og hendes haar udslaget”. Bryllupet var nok en stor begivenhet i byen, og hadde samlet byens og distriktets fornemste menn og kvinner.

Wilhelmine Brandt fremholder at det er lite sannsynlig, som før antatt, at slekten døde ut på mannssiden omkring midten av det 17de århundre. Brynhildas eldste bror, Jon Benkestok, hadde ikke mindre enn 7 sønner, som alle nådde voksen alder, og en må anta at slekten gjennom en av disse er fortsatt ned i mannslinje ned til våre dager, selv om sporene har gått tapt. Før enevoldsmakten ble innført, 1660, tapte adelsskap ved giftermål med uadelige kvinner. Det gikk tilbake med slekten, den tapte sitt adelsskap og formue, og gikk etter hånden over i bondestanden. Men gjennom kvinneledd kan slekten med sikkerhet påvises til denne dag, og en mengde Nordlandsslekter regner seg for å høre til ”Benkestok-adelen”, den gjengse betegnelse i Nordland for Benkestokkenes etterkommere.

Over: Benkestok-ringen, norges eldste bevarte signet ring (400 år gammel). Og første utgaven av boken om "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt fra 1904.

Slektens hovedsete var Meløy gård, på øya av samme navn, nordligst på Helgelands kysten. Fra 1500 til 1700 var eiendommen udelt i slektens besittelse, men ble så stykket ut. De fleste oppsittere er inngiftet med descendenter av Benkestok-slekten.

Og på Meløy finnes også bevart en eneste liten synlig levning av fordums storhet. Det er Trond Jonnsøn Benkestoks signetring (Benkestok-ringen).

Trond Benkestok til Meløy var den tredje av Jon Benkestok 7 sønner, og antagelig den mest fremtredende og mest velstående av dem. Han døde i 1626 og ble begravd i Meløy kirke. Ringen er altså fra før 1626. Mens en ikke kan påvise brødrenes etterkommere, kan en følge Tronds tallrike etterslekt gjennom datteren Ermegaard, like frem til nåtiden, og i denne etterslekt er ringen bevart i over 400 år.

Vi hører om ringen i et skifte i 1721, i boet til Ermegaards eldste sønn, Trond Jonssøn. Under Pretosia er oppført; "1 Signet-Ring med een sort Agat-Steen udj...5 Rdlr." Beløpet sier oss lite, før vi hører at i samme skifte var 18 "Malche-Kiør", verdsatt til 45 Rdlr., eller 2 Rdlr. 3 Ort pr.stk. Ringens verdi var altså ansatt som verdien av 2 melke-kjør. Den var da 100 år gammel, og hadde sikkert allerede dengang betydelig affeksjons-verdi i slekten, men denne takseres jo ikke i skifteoppgjør.

Biskop Eiler Hagerup omtaler Trond Jonsøn i opptegnelser fra en visitasreise i Nordland i 1734: "Udi Gaasvær paa Helgeland, 46 Mile nordenfor Trondhjem, boer en gammel Mand, Bondelehnsmand, som er 89 Aar gammel, ved Navn Tron Jonsen, som ved Brerver kan bevise sin Herkomst av gammel norsk Adel, Benkestok til Meløen. Meløens Gaard og Gods har været conserveret i hans Slægt og af ham til denne Dag." Skjønt det gjalt Trond Jonssøn Benkestoks dattersønn, altså bare tredje slektledd, var slektens fornemme opprinnelse allerede da blitt en tradisjon, som måtte bevises ved brev.

Da Benkestok-boken kom ut i 1904 eides ringen av en av Trond Jonssøns etterkommere, gårdbruker og viseordfører Peder Andreas Tostrup på Øren i Meløy (for øvrig også en etterkommer av Ludvig Holbergs søster, Sophia Holberg, gift med sogneprest Nicolai Jacobsen Tostrup). P.A. Tostrup var da enkemann uten barn. Han døde i 1926. Ringen vandret da videre gjennom hans søster Anne Elisabeth Tostrup, hennes datter Alberta Christine Døsvig (min oldemor). Videre fikk min bestefar Asmund Hegge ringen, som igjen gav den til sin sønn Asbjørn Hegge (min far).

Wilhelmine Brandt "forfatter av Slægten Benketok", nevner at ringen er omtalt av professor Ludvig Daae i "Norske Bygdesagn" og av Jonas Lie i "Tremasteren Fremtiden" Professor Daaes samling utkom i 1870. Han refererer et sagn om opprinnelsen til adels-navnet Benkestok, fra Tromsø Stiftstidende 1866, men tilføyer: "Fortællingen er øiensynlig fra først til sist oppdiktet." Det heter til innledning: Paa Gaarden Øren i Melø, (Annexsogn til Rødø paa Helgeland) skader endnu bo to Ætlinge af den gamle Adels-familie Benkestok, og der skal endnu findes hos dem et ældgammelt Guldsignet, hvorpaa skal være indgravet en Stok, hvorover en Mand bøier sig med en Øx i Haanden." Betegnelsen av seglet er altså uriktig, men passer til den derpå skildrede tildragelse, som mentes å være foranledning til Benkestokkenes adelsskap.

I innledningen til "Tremasteren Fremtiden", hvis undertitel også er "Livet nordpaa", nevner Jonas Lie som et trekk til belysning av forholdene der nord:" Paa et Udskjær i Helgeland sidder et par Almuesfolk igjen med den gamle adelige Familie Benkestoks Signet - de er de siste av Ætten, og i flere Familier bevares endnu Traditioner om en eventyrlig Opprindelse. Den, som reiser deroppe, kan høre noksaa romantisk klingende Fortællinger, ogsaa fra dette Aarhundrede."

"Tremasteren Fremtiden" kom ut i 1872, to år etter Daaes Bygdesagn, som antagelig har vært Jonas Lies kilde, skjønt han vel også har hørt om Benkestoktradisjonen på sin Nordlandsreise i 1871. Senere har Wilhelmine Brandt påvist hvor tallrik Benkestok-slekten fremdeles er.

"Slægten skal ifølge et i Nordland endnu bevaret Sagn have sit Navn deraf, at desn Stamfader frelste sin forfulgte Konges Liv ved at skjule ham under en Stok. - Nogle siger, at der hermed menes en Løibænk eller Sengebænk, andre fortæller det saaledes, at Kongen paa Flugten for sine Forfølgere skjultes, idet en udhulet Stok, der var under Arbeide (udhules til et eller andet Brug paa Gaarden) væltedes over ham, saa han slap fra det med Livet. For sin troskab og Aandsnærværelse blev Redningsmanden, heder det, ophøiet i Adelsstanden og fik til Minde om denne Begivenhed Tilnavnet Benkestok eller Benchestoch, som det skreves i fordums tider"

---

Reference Book:

Lista II.434.

Trond Torleifsen Benkestokk Meløy was sysselmann. He was born circa 1490 at Meløy, Helgeland, Norway. He married Anna Jonsdtr

Haar, daughter of Jon Olufsen Haard and Elene Aslaksdtr. He 9.6.) Eiendommer som tilfalt ham etter arveoppgjøret i Bergen etter Magdalena Olufsdatter Hatteberg. Det var Trond Benkestokk til Meløy og Erik Ormsen til Vatne på Stord som var blit uenige om delingen av det såkallte Smørs

godset.

Hananger 10 tønner korn

Grimsby 6 huder

Stokke 4 huder 1 tønne korn

Buland 3 huder

Fjellestad Austre 2 huder 5 meller korn

Fjellestad vestre 3 huder

Lunde 4 huder 5 meller korn

Lunde det andre 4 huder 5 meller korn

Nesheim 2 huder 5 meller korn

Austhassel 2 huder 10 meller korn

Langåker 2 huder 15 meller korn

Brekne 2 huder

Kalleberg 2 tønner korn

Elle 3 huder

Udal 2 meller korn

I tillegg til gardene på Lista kom 19 garder eller gardparter i Hidra, Spind, Kvinesdal, Lyngdal og andre bygder i Vest Agder. Og endelig en rekke garder i

Sunnhordaland og Hardanger.

---

Trond Benkestokk

Født omkring 1490.

Død 14 feb. 1558, begravet _____, Domkirken i Bergen.5.

Slektens best kjente medlem er Trond Benkestokk (Torleivsson). Trond nevnes fra 1525 til sin død 14. februar 1558. Fornavnet ble normalt skrevet Trondh,

Trond eller Trund. Tituleres av våpen 1534, væpner 1532-1547, kanskje ennå i 1550-årene, ærlig og fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, gode

mann 1541, fattig riddersmandsmand av Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (ikke lenger fattig), av herr Claus Bille omtalt som «dend acteste och

forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls» 1541. At adelstitlene ikke er blitt tildelt ham, men arvet, går frem av titulaturene velbyrdig mann 1541, ærlig

og velbyrdig mann 1557 og velboren mann (welgeboeren man) 1543. Titlene som oppgir byrd, dvs rang og stand vunnet ved fødsel, var mer eksklusive enn

væpnertittelen.21

I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher Huitfeldts fravær.22

Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539 og ennå i 1557, der han kan ha bodd fra senest 1537. I de seneste årene bodde han i Bergen. Før

1537 bodde han sikkert på Joranger i Luster i Sogn, siden han samlet gods der i 1527, men det kan ikke påvises at han noensinne skrev seg til denne

setegården. Sønnen, Tord Benkestokk (Trondsson), skrev seg derimot til Joranger 1574-1582.23

Vi vet ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, der han var oppvokst, til Meløy. To årsaker peker seg ut. Han kan ha vunnet Meløy ved de pågående

rettstvistene med herr Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter til Austrått (i henholdsvis 1528-29 og 1539) - gården kan ha vært pantsatt eller solgt - og

funnet den bedre enn Joranger, eller han har måttet vike fra Joranger for søsken.23

Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland), Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hananger i Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523

med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmøre Len. 1555 Foged paa Bergenhus.5

Skiftet efter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570 [Se skiftet i Wilhelmine Brandts bok].5

Gift _____med in 1557. He was buried on 14 1558 at fra Domkirken, Bergen, Norway. He died in Feb 1558 at Bergen, Norway. He nevnt Lista II.434.

Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk . She Trond Benkestokk

Death February 14. 1558, _____, buried in the Cathedral Bergen.5. Slektens best known member is Trond Bench Log (Torleivsson). Trond mentioned from 1525 until his death 14. February 1558. First name was usually written Trondh, Trond or tRundt. Style of the arms 1534, armed 1532-1547, perhaps still in 1550-years, honest and fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, 1541 good man, poor riddersmandsmand of Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (no longer poor), of Mr. Claus Bille discussed that "DEND acteste och sense este noble man, that is where Noren fiæls" 1541. That noble titles have been awarded him, but inherited, present in the titulaturene velbyrdig man 1541, honest and velbyrdig man 1557 and velboren man (welgeboeren Monday) 1543. The titles that provide byrd, that rank and position gained by birth, was more negative than væpnertittelen.21 In 1555, he was a bailiff on Bergenhus, 1555-56 officers and men on Bergenhus in honest and velbyrdig man Christopher Huitfeldt fravær.22 Trond wrote to Meløy at Helgeland first time in 1539 and yet in 1557, where he may have lived from no later than 1537. In recent years he lived in Bergen. Prior to 1537 he lived securely in Joranger of Luster in Sogn, since the goods in which he collected in 1527, but it can not prove that he ever wrote for this seat farm. Son, Tord Bench Log (Trondsson), wrote the other hand to Joranger 1574-1582. We do not know why he moved from Joranger in Luster, where he was raised, to Meløy. Two reasons stand out. He may have won Meløy by the ongoing legal proceedings with Mr. Vincents Lunge and Mrs. Ingerd Ottesdotter to Austrått (in 1528-29 and 1539) - the farm may have been mortgaged or sold - and found it better than Joranger, or he has had to recede from Joranger for søsken.23 Trond (Tordsson) Benkestok to Melo (Rodó Prestegjeld, Nordlan Soil Anger (Hafslo Prestegjeld in Sogn) and Hanang in Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523 with Lærdal and more Skibreder, 1529 with Herje Dalen, 1541 and 1547-58 with Søndmøre Len. 1555 Foged paa Bergenhus.5 shift after him and Wife held in Bergen in 1570 [see the shift in Wilhelmina Brandt's book] .5 Gift _____5med in 1557. He was buried Wednesday at 14 1558 from the Cathedral, Bergen, Norway. He died in Feb 1558 at Bergen, Norway. He mentioned Lista II.434.

Født omkring 1490.

---

Occupation Sysselmann i LÃ?rdal, Skibsreder, vÃ?pner

Alias/AKA Trond Benkestokk til MelÃ?y og Hananger, Tordsson, Benkestok til MelÃ?y og Jordanger

---

Trond Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland),og Jordanger( Hafslo prestegjeld i Sogn),og Hananger i Vanse prestegjeld.Var født ca 1490, Han var i 1555 Foged på Bergenhus. Døde 14. februar 1558, begravet i Bergens domkirke.Skifte etter han og hans hustru holtes i Bergen i 1570. Anna Jonsdatter Haar hadde seks barn.

1) Jon

2) Berete

3) Adelus

4) Kirstine

5) Brynhilda

6)Tord

---

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

---

Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Også kalt: Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

---

Hananger i Vest-Agder,

Jordanger i Sogn,

Meøy på Helgeland.

Han var den som grunnla familiestedet på Meløy

---

Notes for Trond Torleivsson Benkestok til Talgje

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokk for et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksi...

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok

---

Født i Meløy, Nordland. Døde i Vanse, Farsund, Vest-Agder. Hadde 6 barn.

---

Også kjent som; Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger Kilde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_224.htm
----------------------------------------------------------------------------------------------------------
I 1523-1525[1] dukker Trond Benkestokk opp i kildene som lensherre i Sogn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland.

Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.[2] Det er også trolig at han bodde på Joranger.[3] I 1528 og 1529 var Vincent Lunge (DN IX nr 607)i strid om noe arvegods, herunder Joranger.[4] Vincent var av dansk ætt, men gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette. Det tyder på at Trond var i slekt med Margrete. Striden med Vincent Lunge om jordegodset ser vi ikke noe mer til, men vi finner senere både Vincent Lunge og Trond Benkestokk som eiere i Jordanger. De kan da ha gjort et forlik.

Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var likevel dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestokks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener.[5]

Høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og “Røddhen”.[6] Trond er på dette tidspunktet flyttet til Nordland.

I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[9] I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen.

Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14.7.1534[10] ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner. 11.6.1535 (DN XVI nr 577) og 21.7.1535 er væpneren Trond Benkestokk dommer i Trondheim.[11]

I.11.1538 lager kongen et beskyttelsesbrev for Trond Benkestok, hustru, barn “etc”.[12] Brevet må vi tolke som at Trond var tilhenger av erkebiskopen i Trondheim da reformasjonen ble innført, og hørte til folkene hans. Vi ser på samme måte at Olav Teiste og befolkningen i Trondheim fikk sine beskyttelsesbrev samtidig. Olav Teiste var en av de siste tilhengerne til erkebiskopen. Når erkebiskopen nå var flyktet, fikk de fribrev - straffefritak - for sin oppstand mot kongen.

[rediger] Kongens tjener I oktober 1541 fikk Trond Benkestokk livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og Sunnfjord len.[13] I 1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len.[14] Til gjengjeld ser vi Trond Benkestokk utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter.

I 1547 omtales Trond Benkestokk som “Riddermenntsmenn”.[15] Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær.[16]

[rediger] Familie og arvesaker Fru Ingerd (Ottesdatter) stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Æri godset?). Trond måtte møte i Bergen 29.7.1539.[17] Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken.

I 1557 hadde Trond Benkestok bedt kongen om å utnevne hans sønn (ikke navngitt) til kannik ved Domkirken (i Bergen?). Høvedsmannen på Bergenhus Kristoffer Valkendorf ba superintendenten forhøre sønnen om han er lærd og “vil bli ved bogen”. Når kongen har fått svar fra superintendenten vil han gi ham sitt brev på det.[18]

Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557[19] ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet Hananger og Hanangers gods på Lista, halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset

14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.[20] 27. november 1569 døde fru Anna, Trond Benkestoks enke. [21]

Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls».

Kilde wikipedia; http://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

---

Til Melø, (Rødø Prestegjeld i Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hardanger i Vanse Prestegjeld; født omkring 1490, 1523 forlenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmøre Len.

1555 Foged paa Bergenhus, død 14. februar 1558, begravet i Bergen Domkirke.

Skiftet etter ham og Hustru holdest i Bergen 1570.

Gift med Anna Jonsdatter (Haar), d. 27. november 1569 begravet i Domkirken; hun omtales ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565.

---

http://snl.no/.nbl_biografi/Trond_Benkestokk/utdypning

http://vestraat.net/rossfjord-o/p58.htm#i6884

---

Trond Torleivsson Benkestok var trolig født omkring 1490 og døde 1558 i Bergen). I 1523-1525[26] dukker Trond Benkestokk opp i kildene som lensherre i Sogn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland. Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.[27] Det er også trolig at han bodde på Jordanger.[28]

Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestokks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener.[29]

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og Trond Benkestokk gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Trond Benkestokk politisk sterkt etterpå.[30] Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14. juli 1534[31] ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner.

Høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og “Røddhen”.[32] Trond er på dette tidspunktet flyttet til Nordland. I oktober 1541 fikk Trond Benkestokk livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og Sunnfjord len.[33] I 1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len.[34] Til gjengjeld ser vi Trond Benkestokk utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter.

I 1547 omtales Trond Benkestokk som “riddermenntsmenn”.[35] Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær.[36]

Inger Ottesdotter Rømer stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Æri godset?).[35] Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken. Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557[37] ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet Hananger og Hanangers gods på Lista, halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset

14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.[38] 27. november 1569 døde hans enke fru Anna.[39]

(Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok)

---

Paret hadde totalt 6 barn.

---

Talgøy (Talgje), Norway

Europe Gotoarrow.png Norway Gotoarrow.pngRogaland County Gotoarrow.pngTalgøy

Guide to Talgøy, Norway ancestry, family history, and genealogy: birth records, marriage records, death records, census records, and military records

Church Records

Talgje kyrkje.jpg Talgøy (Talgje) is a parish in Finnøy clerical district. Records begin in 1673. Microfilms at the Family History Library cover the years: See FamilySearch Catalog for full details and microfilm numbers. ◾Christenings (Døbte): 1673-1916 ◾Introductions (Introduserte): 1673-1709, 1727-1733, 1746-1816 ◾Absolutions (Absolverte): 1673-1709, 1717-1732, 1735-1746, 1790-1795 ◾Confirmations (Konfirmerte): 1738-1888 ◾Banns (Lysninger): 1735-1746, 1799-1845 ◾Engagements (Trolovede): 1673-1709, 1727-1728, 1732, 1735-1798 ◾Marriages (Viede): 1673-1709, 1717-1916 ◾Stillborn (Dødfødte): 1847-1878, 1885, 1891,1901 ◾Burials (Begravede): 1673-1709, 1715-1716, 1718-1846, 1879-1916 ◾Vaccinations (Vaksinerte): 1812-1818

Digital images of the church books are available at Digitalarkivet. ◾Finnøy: 1672-1878 ◾Finnøy / Hesby, Talgje: 1847-1862 ◾Finnøy / Talgje: 1879-1917

---

When Trond Torleivsson Benkestok was born in 1495 in Skjold, Rogaland, Norway, his father, Torleiv, was 45 and his mother, Adelus, was 30. He died on February 14, 1558, in Bergen, Hordaland, Norway, at the age of 63.

Trond Torleivsson Benkestok (c. 1495 – 14 February 1558) was a Norwegian land owner, knight and feudal lord (lensherre) of Bergenhus Fortress.

Trond was born around 1495 (or before 1500) in Bergen, Norway to nobleman Torleiv Trondson Benkestok and Adelus Eriksdotter Kruckow. In 1532, Trond actively supported Johan Kruckow, who wanted Frederick I of Denmark rather than King Christian II of Denmark on the Norwegian throne. In July 1532, Christian was captured and imprisoned. As Frederick won the struggle, Trond was awarded the title of squire (væpner). He was probably a supporter of Roman Catholicism until the last Catholic archbishop Olav Engelbrektsson fled Norway in 1537.[3][4][5]Among other places, he owned much land in Nordland at Meløy (Meløy – gård) which he had as his main farm from no later than 1540. In 1541 he received taxes from Meloy chapel and from Sunnfjord len. He was awarded Sunnmøre len, the land of Stigten in 1547, and around the same time he was also promoted to knight.[6]In 1555 he took charge of Bergenhus Fortress and in the years 1555-56 he was commander-in-chief during the absence of Danish commander Christoffer Huitfeldt (ca.1500-1559). Claus Bille once described Trond as the "most respected and wise nobleman North of the mountains".[7]Trond was married to Anna Jonsdotter Haar (ca. 1510 - 1567), with whom he had sons Tord and Jon Trondson Benkestok and daughters Adelus, Kristin and Brynild. Trond died at Vanse, Norway

The origin of the family's name, allegedly meaning ‘tree-trunk seat’, has not been established. According to a myth, the family's founding father saved the King of Norway from Swedish soldiers by hiding him in a wooden bench, wherefore he was rewarded with noble status, name, and arms.

The family's coat of arms is divided per pale. The dexter field has on a background Azure a half lily Argent. The sinister field is divided party per bend, where the lower part is Argent and the upper part is Azure. Being reminiscent of a tree trunk, the latter is probably an allusion to the family name.

---

GEDCOM Source

@R450142377@ Ancestry Family Trees Online publication - Provo, UT, USA: Ancestry.com. Original data: Family Tree files submitted by Ancestry members. Ancestry Family Tree http://trees.ancestry.com/pt/AMTCitationRedir.aspx?tid=102739849&pi...

---

GEDCOM Source

Bygdebok Meløy på Helgeland Benkestok slekten 25 JAN 2017 12:03:06

GEDCOM Source

24