Bjørn Farmand Haraldson

https://snl.no/Bj%C3%B8rn_Farmann

Bjørn Farmann (Haraldsson) (Björn farmann) ca ?-927, PAM

In English: Bjorn Farman

King in part of Norway: Vestfold

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Bj%F8rn%20Farm...

In Sogn og Fjordane also called Bjørn Austerveg(østerveg) og Bjørn Austråne. Austråne/Austerveg means travell East to countries east of Scandinavia (Russian and Asia).

.

http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Farmann

http://en.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Farmann

Kong Bjørn Haraldson Farmann ( - 927)

Kong Bjørn Haraldson Farmann. Død 927. Han var sønn av Kong Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa). Født omkring 860. Død omkring 932, og Svanhild Øysteinsdatter.

Bjørn hadde sønnen Kong Gudrød Bjørnson. Dødd mellom 963 og 968 i Tønsberg.

Bjørns hovedsete var Sem i Vestfold. Tilnavnet Farmann eller kjøpmann fikk han fordi han drev det stort i handel - han fikk varer nordfra, og kjøpte og solgte både i Danmark og lenger sør. Så sier Snorre, og det stemmer godt med det som var rimelig for en Vestfold-konge å ta seg til. Det kan da være at det nettopp var han som flyttet kaupangen fra Skiringssal til Tønsberg, nærmere sin egen kongsgård i Sem. Kaupang forsvinner iallfall fra historien omkring denne tiden.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«36. Bjørn, kong Haralds sønn, rådde da i Vestfold, han satt for det meste i Tønsberg og var lite på hærferd. Til Tønsberg kom det mange kjøpmannsskip både der fra Viken og lenger nordfra i landet, og sør fra Danmark og fra Saksland. Kong Bjørn hadde også kjøpskip ute i fart på andre land og skaffet seg på den måten kostbare saker og andre varer som han syntes han trengte. Brødrene hans kalte ham farmann eller kjøpmann. Bjørn var en klok mann, rolig og sindig, og så ut til å bli en god høvding, han fikk seg et godt og høvelig gifte, og han fikk en sønn som het Gudrød.»

En dag kom hans halvbror Eirik reisende fra Østersjøen, han hadde mye folk og trengte proviant og telt. Han krevde skatten på sin fars vegne - underkongene delte landsinntektene halvt med Harald. Men Bjørn ville ikke gjøre regnskap for noen annen enn Harald selv. Det endte med at Eirik gikk til angrep. Om kvelden, da Bjørn og hans menn satt ved drikken, omringet de huset. Bjørn falt der.

Bjørn ligger i Farmannshaugen ved Tønsberg. 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 21, 36. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 99-100. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 343. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 456. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 27, 53.

---

Bjørn Farmann (Haraldsson) (død 927) var en småkonge i Tunsberg (Tønsberg) i Vestfold, sønn av Harald Hårfagre (Halvdansson) og bror av Eirik Blodøks (Haraldsson). Eirik tok livet av broren Bjørn Farmann. Dette står beskrevet i Snorres kongesagaer.

Bjørn hadde «hovedbølet» (hovedsete) sitt på kongsgården Sem utenfor Tønsberg i Vestfold. I sagaen om Harald Hårfagre i Heimskringla forteller Snorre Sturlason at kong Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og omtykt mann, og var en god høvding. Han hadde sønnen Gudrød, som ble far til Harald Grenske, som siden ble far til Olav den Hellige.

Bjørn Farmann skal ha blitt drept av broren Eirik Blodøks på Sem kongsgård og gravlagt i Farmannshaugen der. Ved utgravninger i 1917 og 1918 viste det seg imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav, men antakelig var en rituell haug fra jernalderen.

---

Cause of his death was killed by his half-brother Eirik.

General Notes:

From Snorre Sturlasson: Harald Hårfagre's saga:

"38. KING BJORN KAUPMAN'S DEATH.

King Harald's son, Bjorn, ruled over Vestfold at that time, and generally lived at Tunsberg, and went but little on war expeditions. Tunsberg at that time was much frequented by merchant vessels, both from Viken and the north country, and also from the south, from Denmark, and Saxland. King Bjorn had also merchant ships on voyages to other lands, by which he procured for himself costly articles, and such things as he thought needful; and therefore his brothers called him Farman (the Seaman), and Kaupman (the Chapman). Bjorn was a man of sense and understanding, and promised to become a good ruler. He made a good and suitable marriage, and had a son by his wife, who was named Gudrod. Eirik Blood-axe came from his Baltic cruise with ships of war, and a great force, and required his brother Bjorn to deliver to him King Harald's share of the scat and incomes of Vestfold. But it had always been the custom before, that Bjorn himself either delivered the money into the king's hands, or sent men of his own with it; and therefore he would continue with the old custom, and would not deliver the money. Eirik again wanted provisions, tents, and liquor. The brothers quarrelled about this; but Eirik got nothing and left the town. Bjorn went also out of the town towards evening up to Saeheim. In the night Eirik came back after Bjorn, and came to Saeheim just as Bjorn and his men were seated at table drinking. Eirik surrounded the house in which they were; but Bjorn with his men went out and fought. Bjorn, and many men with him, fell. Eirik, on the other hand, got a great booty, and proceeded northwards. But this work was taken very ill by the people of Viken, and Eirik was much disliked for it; and the report went that King Olaf would avenge his brother Bjorn, whenever opportunity offered. King Bjorn lies in the mound of Farmanshaug at Saeheim."

Bjørns hovedsete var Sem i Vestfold. Tilnavnet Farmann eller kjøpmann fikk han fordi han drev det stort i handel - han fikk varer nordfra, og kjøpte og solgte både i Danmark og lenger sør. Så sier Snorre, og det stemmer godt med det som var rimelig for en Vestfold-konge å ta seg til. Det kan da være at det nettopp var han som flyttet kaupangen fra Skiringssal til Tønsberg, nærmere sin egen kongsgård i Sem. Kaupang forsvinner iallfall fra historien omkring denne tiden.

En dag kom hans halvbror Eirik reisende fra Østersjøen, han hadde mye folk og trengte proviant og telt. Han krevde skatten på sin fars vegne - underkongene delte landsinntektene halvt med Harald. Men Bjørn ville ikke gjøre regnskap for noen annen enn Harald selv. Det endte med at Eirik gikk til angrep. Om kvelden, da Bjørn og hans menn satt ved drikken, omringet de huset. Bjørn falt der.

Bjørn ligger i Farmannshaugen ved Tønsberg.

Noted events in his life were:

• He was a King of Vestfold in Norway.

Bjørn married.

---

From Wikipedia, the free encyclopedia

The Farmann burial mound in Vestfold, allegedly Bjørn Farmann's mound.Bjørn Farmann

King in Vestfold

Reign ? – ?

Coronation none

Full name Bjørn Haraldsson

Titles Bjørn Kaupman

Born c. ?

Birthplace Norway

Died 927

Place of death Norway

Buried Tønsberg

Predecessor None

Successor Gudrød Bjørnsson

Wife Unknow name

Offspring Sons include:

Gudrød Bjørnsson

Dynasty Fairhair dynasty

Father Harald Fairhair

Mother Svinhild Oisteinsdttr

Bjørn Farmann ("Bjørn the Tradesman", also called Bjørn Haraldsson, Farmand and Kaupman, c. ? – c. 927) was one of the sons of Harald Fairhair, the first king of Norway, and was the king of Vestfold. He was the great-grandfather of Olaf II of Norway, through his son Gudrød Bjørnsson.

When his father, Harald Fairhair, died, his kingdom was divided up between his sons. Bjørn became the king of Vestfold, a Norwegian county west of the Oslofjord, and is considered as the founder of Tønsberg, Vestfold.

Bjørn was killed by his brother Eirik Bloodaxe in a feud, around 927 CE. He is said to be buried in the big Farmann burial mound (Farmannshaugen), outside Tønsberg, in Sem, close to the manor of the Jarlsberg family.

---

Bjørn Farmann

Ifølge Snorres kongesagaer skulle Harald Hårfagres sønn Bjørn Farmann ha blitt gravlagt i Farmannshaugen like ved Sem kongsgård (i dag Jarlsberg hovedgård) utenfor Tønsberg. Arkeologiske undersøkelser i 1917 og 1918 viste imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav.Bjørn Farmann (Haraldsson) (død 927) var en småkonge i Tunsberg (Tønsberg) i Vestfold, sønn av Harald Hårfagre (Halvdansson) og bror av Eirik Blodøks (Haraldsson). Eirik tok livet av broren Bjørn Farmann. Dette står beskrevet i Snorres kongesagaer.

Bjørn hadde «hovedbølet» (hovedsete) sitt på kongsgården Sem utenfor Tønsberg i Vestfold. I sagaen om Harald Hårfagre i Heimskringla forteller Snorre Sturlason at kong Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og omtykt mann, og var en god høvding. Han hadde sønnen Gudrød, som ble far til Harald Grenske, som siden ble far til Olav den Hellige.

Bjørn Farmann skal ha blitt drept av broren Eirik Blodøks på Sem kongsgård og gravlagt i Farmannshaugen der. Ved utgravninger i 1917 og 1918 viste det seg imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav, men antakelig var en rituell haug fra jernalderen.

[rediger] Ordet «farmann»

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Ordboksstoff og generelt stoff som ikke angår Bjørn bør skilles ut i egen artikkel

Farmann var betegnelsen for «handelsmann» eller «reisende/sjøfarende handelsmann» i norrøn tid. På islandsk er farman et levende ord og i Sverige finnes ennå ordet farmansbönder i bruk om bønder som også er handelsmenn. Stammen av ordet er "å fare". Den tilsvarende betegnelsen på engelsk er "to fare", å reise eller ferdes.

Før den norske språkreformen i 1917 ble «farmann» stavet som «farmand».

I det moderne Norge er begrepet «farmand» mest kjent ved at det har gitt navn til forretningsbladet Farmand som ble gitt ut mellom 1891 og 1989. Forretningsbladet ble relansert med den nye stavemåten Farmann i 2003. Bjørn Farmann har ellers gitt navn til Vestfolds største kjøpesenter, Farmandstredet i Tønsberg, og Farmannstorget samme sted, der Bjørn Farmann-monumentet av Aase Texmon Rygh ble reist 1971.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Farmann»

---

Bjørn Farmann ("Bjørn the Tradesman", also called Bjørn Haraldsson, Farmand and Kaupman, c. ? – c. 927) was one of the sons of Harald Fairhair, the first king of Norway, and was the king of Vestfold. He was the great-grandfather of Olaf II of Norway, through his son Gudrød Bjørnsson.

When his father, Harald Fairhair, died, his kingdom was divided up between his sons. Bjørn became the king of Vestfold, a Norwegian county west of the Oslofjord, and is considered as the founder of Tønsberg, Vestfold.

Bjørn was killed by his brother Eirik Bloodaxe in a feud, around 927 CE. He is said to be buried in the big Farmann burial mound (Farmannshaugen), outside Tønsberg, in Sem, close to the manor of the Jarlsberg family.

---

Bjørn Farmann ("Bjørn the Tradesman", also called Bjørn Haraldsson, Farmand and Kaupman, c. ? – c. 927) was the king of Vestfold. Bjørn was one of the sons of Harald Fairhair, the first king of Norway. Bjørn Farmann was also the great-grandfather of Olaf II of Norway, through his son Gudrød Bjørnsson.

Biography

Bjørn Farmann was one of the sons born of Harald Fairhair with Svanhild, daughter of Eystein Earl. When Harald Fairhair died, his kingdom was divided up between his sons. Bjørn Farmann became the king of Vestfold, the county west of the Oslofjord, and is considered as the founder of Tønsberg. Erik Bloodaxe (Old Norse: Eiríkr blóðøx, Norwegian: Eirik Blodøks) was the eldest son of Harald Fairhair and became the second king of Norway (930-934). Once the power was in his hands, Erik Bloodaxe began to quarrel with his other brothers and had four of them killed, including Bjørn Farmann. Bjørn was killed by Eirik Bloodaxe in a feud around 927 CE. He is said to be buried in Farmannshaugen (from the Old Norse word haugr meaning burial mound), outside Tønsberg in Sem, close to the manor of the Jarlsberg family. Later in battle at Tønsberg, Erik Bloodaxe killed Olaf Haraldsson Geirstadalf, king of Vingulmark and later also of Vestfold together with Sigrød Haraldsson, king of Trondheim .

Egil Skallagrimsson

Egil Skallagrimsson tells this of Bjørn: Bjørn var farmaður mikill, var stundum í víking, en stundum í kaupferðum; translated into English: Björn was a great traveller; sometimes as viking, sometimes as tradesman.

Snorri Sturluson

Snorri Sturluson tells this of Bjørn, in an extract from Heimskringla, Harald Harfager's Saga:

“ King Harald and Svanhild's son Bjorn, who went by the name Bjorn Farmann, ruled over Vestfold at that time, and generally lived at Tunsberg, and went but little on war expeditions. Tunsberg at that time was much frequented by merchant vessels, both from Viken and the north country, and also from the south, from Denmark, and Saxland. King Bjorn had also merchant ships on voyages to other lands, by which he procured for himself costly articles, and such things as he thought needful; and therefore his brothers called him Farman (the Seaman), and Kaupman (the Chapman). Bjorn was a man of sense and understanding, and promised to become a good ruler. He made a good and suitable marriage, and had a son by his wife, who was named Gudrød Bjørnsson. Eirik Blood-axe came from his Baltic cruise with ships of war, and a great force, and required his brother Bjorn to deliver to him King Harald's share of the scat and incomes of Vestfold. But it had always been the custom before, that Bjorn himself either delivered the money into the king's hands, or sent men of his own with it; and therefore he would continue with the old custom, and would not deliver the money. Eirik again wanted provisions, tents, and liquor. The brothers quarrelled about this; but Eirik got nothing and left the town. Bjorn went also out of the town towards evening up to Saeheim. In the night Eirik came back after Bjorn, and came to Saeheim just as Bjorn and his men were seated at table drinking. Eirik surrounded the house in which they were; but Bjorn with his men went out and fought. Bjorn, and many men with him, fell. Eirik, on the other hand, got a great booty, and proceeded northwards. But this work was taken very ill by the people of Viken, and Eirik was much disliked for it; and the report went that King Olaf would avenge his brother Bjorn, whenever opportunity offered. King Bjorn lies in the mound of Farmanshaug at Saeheim.

---

Bjørn Farmann ("Bjørn the Tradesman", also called Bjørn Haraldsson, Farmand and Kaupman, c. ? – c. 927) was one of the sons of Harald Fairhair, the first king of Norway, and was the king of Vestfold. He was the great-grandfather of Olaf II of Norway, through his son Gudrød Bjørnsson.

When his father, Harald Fairhair, died, his kingdom was divided up between his sons. Bjørn became the king of Vestfold, a Norwegian county west of the Oslofjord, and is considered as the founder of Tønsberg, Vestfold.

Bjørn was killed by his brother Eirik Bloodaxe in a feud, around 927 CE. He is said to be buried in the big Farmann burial mound (Farmannshaugen), outside Tønsberg, in Sem, close to the manor of the Jarlsberg family.

---

Bjørn Farmann, född cirka 895, död 927, kung i Vestfold, var son till Harald Hårfager och Svanhild Øysteinsdotter. Far till Gudrød Bjørnsson. Dödad av brodern Erik Blodyx. Tillnamnet farman var en medeltida term som betyder "köpman". I Egil Skallagrimssons saga står om Bjørn: "Bjørn var farmaður mikill, var stundum í víking, en stundum í kaupferðum": "Björn var en stor resenär; ibland som viking, ibland som handelsman". Björn Farman är ett bra exempel på en nordman som kunde växla mellan att vara fredlig farman, och rövande viking.

---

Leo: Europäische Stammtafeln, Band II, Frank Baron Freytag von Loringhoven, 1975, Isenburg, W. K. Prinz von, Reference: Page 75.

---

Bjørn Farmann (Haraldsson) (død om lag 927) var konge i Tønsberg og bror av kong Eirik Blodøks (Haraldsson). Han var sønn av kong Harald Hårfagre (Halvdansson) og Svanhild Øysteinsdotter. Bjørn hadde hovudbølet sitt på kongsgarden Sem i Vestfold. I soga om Harald Hårfagre i Heimskringla fortel Snorre Sturlason at kong Bjørn hadde kjøpskip i fart på andre land. Bjørn var ein klok og omtenkt mann, og såg ut til å bli ein god hovding. Eirik Blodøks tok livet av Bjørn Farmann. Grunnen skal ha vore at Bjørn ikkje ville gje han dei skattane kong Harald hadde rett på i Vestfold. Kong Bjørn skal vera gravlagd i Farmannshaugen på Sem. Gjennom sonen Gudrød vart Bjørn Farmann stamfar til kong Olav II den heilage. Farmann var ordet for «handelsmann» eller «reisande/sjøfarande handelsmann» i norrøn tid. På Island er ordet «farman» framleis levande og i Sverige finst ordet «farmandsbønder» i bruk om bønder som også er handelsmenn. Ordet «Farmann» i namnet Bjørn Farmann er såleis ikkje eit eigenamn, men tydde Kong Bjørn «handelsmannen» (farmann) frå Tunsberg.

[http://nn.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Farmann]

Når det gjelder Harald Hårfagres etterkommere så mangler man dokumentasjon på det. Denne ettelinjen ser ellers bra ut, så jeg ville ikke tatt med Harald Hårfagre.

Kong Bjørn Haraldson Farmann ( - 927)

Kong Bjørn Haraldson Farmann. Død 927. Han var sønn av Kong Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa). Født omkring 860. Død omkring 932, og Svanhild Øysteinsdatter.

Bjørn hadde sønnen Kong Gudrød Bjørnson. Dødd mellom 963 og 968 i Tønsberg.

Bjørns hovedsete var Sem i Vestfold. Tilnavnet Farmann eller kjøpmann fikk han fordi han drev det stort i handel - han fikk varer nordfra, og kjøpte og solgte både i Danmark og lenger sør. Så sier Snorre, og det stemmer godt med det som var rimelig for en Vestfold-konge å ta seg til. Det kan da være at det nettopp var han som flyttet kaupangen fra Skiringssal til Tønsberg, nærmere sin egen kongsgård i Sem. Kaupang forsvinner iallfall fra historien omkring denne tiden.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«36. Bjørn, kong Haralds sønn, rådde da i Vestfold, han satt for det meste i Tønsberg og var lite på hærferd. Til Tønsberg kom det mange kjøpmannsskip både der fra Viken og lenger nordfra i landet, og sør fra Danmark og fra Saksland. Kong Bjørn hadde også kjøpskip ute i fart på andre land og skaffet seg på den måten kostbare saker og andre varer som han syntes han trengte. Brødrene hans kalte ham farmann eller kjøpmann. Bjørn var en klok mann, rolig og sindig, og så ut til å bli en god høvding, han fikk seg et godt og høvelig gifte, og han fikk en sønn som het Gudrød.»

En dag kom hans halvbror Eirik reisende fra Østersjøen, han hadde mye folk og trengte proviant og telt. Han krevde skatten på sin fars vegne - underkongene delte landsinntektene halvt med Harald. Men Bjørn ville ikke gjøre regnskap for noen annen enn Harald selv. Det endte med at Eirik gikk til angrep. Om kvelden, da Bjørn og hans menn satt ved drikken, omringet de huset. Bjørn falt der.

Bjørn ligger i Farmannshaugen ved Tønsberg.

http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Farmann

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#BjornsonHaraldIA