Erich Andersson Kruckow, på Fet

Fet kirke (Fet kyrkje) står på Indre Hafslo i Luster kommune i Sogn og Fjordane og er en langkirke i tre fra 1894. Byggmester for kirken var John Alver.

Dette er den tredje kjente kirken i bygda. Den første var en stavkirke som trolig ble oppført som huskapell på 1200-tallet. Den stod til omkring 1650, da den ble erstattet med en tømret kirke, som i sin tur ble revet da dagens kirke ble bygget. Den ligger ganske nær Joranger kirke.

Altertavlen — en katekismetavle i renessansestil — antas å være laget i 1631 og malt i 1652. Prekestol og døpefont antas å være på alder med kirken. Kirken har to klokker fra 1200-tallet, én i tårnet og én i våpenhuset. Orgelet har 13 stemmer og ble bygget av Gunnar Fabricius Husted i 1992.Wikipedia)

Erik Andersen Kruckow giftet seg med Margrete Iversdatter. Erik Andersen Kruckow ble født circa 1420. Han var sønn av Anders Kruckow.

Om Kruckow-slekten i Norge på DIS-forum, av Tore Vigerust:

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=10482

Påstand: Erik Andersen Kruckow giftet seg med Christina Taraldsdatter Kane. Dette stemmer ikke: I følge Store norske leksikon, og historikere som Tore Vigerust (Aspaseminaret) var Kristina gift med Hans Kruckow: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Krukow/utdypning

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I15010&tree=IEA

Erik Andersen på Fet married Margrete Iversdtr.

Margrete Iversdtr married Erik Andersen på Fet. Her married name was Andersen.

http://www.kvitrud.no/kruckow.htm

Kruckow-familier fantes i Norge, Danmark, Sverige og i flere delstater i Tyskland. Adelige Kruckow-er er kjent i Tyskland fra 1200-tallet.

Den norske slekten kan stamme fra Tyskland. Grunnen til at en hevder det, er ut fra det tyske navnet og våpenskjoldene som ble brukt. Men det er likevel ikke helt sjelden at en kopierte andres våpenskjold bare på grunn av navnelikhet. Det er også mulig at den norske familien kan ha hatt sitt våpenmerke fra Danmark. Den danske Kruckow-ætten fra 1520-tallet og framover, hadde imidlertid to røde hummerklør i sitt skjold, mens den norske Kruckow-ætten hadde et våpenmerke med en enhjørning, slik at de trolig kan regnes som to atskilte familier.

Hallvard Trætteberg beskriver våpenskjoldet slik: «Delt, 1. oppvoksende sølv enhjørning i blått, 2. to eller flere ganger delt av rødt og sølv». Våpenet kan dessuten være med sølv skjold og rød enhjørning oppvoksende fra to røde bjelker, i stedet for delingen i to felt. Enhjørningen i skjoldet ble også brukt i form av en halv enhjørning som står fritt i feltet over bjelkene. En annen variant har en brunlig enhjørning i sølv felt over delinger i blått og sølv.

Som hjelmtegn over skjoldet viser de eldste seglene fra Norge trolig et håndspeil. Senere på 1500-tallet ble det i tillegg brukt vesselhorn og flere påfuglfjær fra en krukke, slik det er tegnet av de danske samlerne Terkel Klevenfeldt og Jacob Langebek. Antall påfuglfjær varierer. I Slesvig er en halv oppvoksende enhjørning også brukt som hjelmtegn.

I flertallsform ble Kruckowene i Norge omtalt som "de Kruker".

https://no.wikipedia.org/wiki/Kruckow-%C3%A6tten