Frederik Gottschalk von Haxthausen

• Dødsfall 1825 (#38).

Frederik Gottschalk von Haxthausen (1750-1825) førstestatsråd i Norge og generalløytnant.

Foreldre: Generalmajor Friderich Gotschalck Maximilian von Haxthausen (1705–70) og Juliane Dorothea von Eldern (1719–90). Gift 23.9.1783 med Catharina von Oldenburg (8.5.1765–14.4.1843), datter av generalmajor Adam Christopher von Oldenburg (1735/36–1803) og Maria de Schøller (1741–70). Svoger til Christian Ernst Heltzen (1745–1825).

Frederik Haxthausen hadde en omfattende embetskarriere. Ikke bare nådde han høye stillinger, både sivile og militære, men han innehadde også svært mange i løpet av sitt yrkesaktive liv. Etter å ha vært statsråd i det begivenhetsrike året 1814, ble han to år senere, som den første, gjenstand for en riksrettssak.

Karrieren startet i Danmark som kadett 1756 (6 1/2 år gammel!), og deretter avanserte han gjennom gradene. 1773 ble han som premierløytnant beordret til Søndenfjeldske gevorbne (vervede) infanteriregiment i Norge. Haxthausen stod ved regimentet i 15 år, ble kaptein og kompanisjef 1779 og major 1788. Det året deltok han i et mindre felttog mot Sverige, den såkalte “tyttebærkrigen”. Danmark-Norge hadde avtale med Russland om at landene skulle hjelpe hverandre hvis de ble angrepet. Sommeren 1788 angrep Sverige Russland, og Katarina den store forlangte støtte fra sin avtalepartner. Om lag 10 000 norske soldater ble sendt inn i Sverige, med Haxthausen som intendant for styrken. Prins Karl av Hessen, som ledet operasjonen, var så fornøyd med hans innsats at han også brukte ham som sin utsending for å forhandle med Gustav 3.

Etter det ublodige felttoget ble Haxthausen medlem av Generalitets- og Kommissariatskollegiet (det organet som styrte forsvarsmakten i Norge). Samtidig ble han beordret til Nordenfjeldske infanteriregiment. 1789–1809 var han dessuten generalkrigskommissær (leder for utskrivningen) for landetaten og 1803–09 for sjøetaten. I 1790-årene fikk han anledning til å foreta en utenlandsreise for å studere forsyningstjeneste.

Sommeren 1802 ble Haxthausen utnevnt til direktør for Det norske militære institutt (Krigsskolen), og senere samme år fikk han grad som “karakterisert” generalmajor. Stillingen som sjef for Krigsskolen innehadde han til 1814, men hans mange andre verv medførte at han ikke deltok fullt ut i skolens daglige virksomhet. Men det skal være hans fortjeneste at Bernt Anker donerte det ene av sine bypaleer, den tidligere stiftamtmann Storms gård på hjørnet av Dronningens gate/Tollbugata, til skolen, som fortsatt eier den.

Haxthausen ble “virkelig” generalmajor 1803, og han var interimskommandant for Akershus festning 1806–10, virkelig kommandant frem til 1814. I perioden 1808–10 var han i Danmark som sjef for feltkommissariatet (forsyningsvesenet) for den danske hær. Tjenesten i Danmark hindret ikke at han opprettholdt stillingene i Norge, og 1809 ble han sågar forfremmet til førstedeputert i Generalitetskollegiet her. 1810 vendte han tilbake til Norge.

Under Christian Fredriks virke i Norge 1813–14 fikk Haxthausen stor innflytelse. Han deltok på stormannsmøtet på Eidsvoll i februar 1814 (ofte kalt Notabelmøtet) , og 2. mars ble han utnevnt til regjeringsråd. Fra 19. mai til midten av august samme år var han statsråd med ansvar for finansene. Han ble også utnevnt til generalløytnant.

Haxthausen var en omstridt person, og det oppstod lett rykter rundt ham. Den uheldige krigen i 1814 og hans nære forhold til Christian Fredrik, som ble beskyldt for ikke å føre krigen med tilstrekkelig tyngde, gjorde at Haxthausen igjen kom i et uheldig lys. Etter at norske og svenske forhandlere 14. august 1814 hadde inngått den såkalte Mossekonvensjonen, om hvordan Kielfredens bestemmelser om den nye unionen mellom Norge og Sverige skulle gjennomføres, gikk folks raseri ut over Haxthausen, og hans embetsbolig i Christiania og lyststed på Lille Frogner ble utsatt for hærverk. Haxthausen valgte da å gå av som statsråd.

For å fri seg fra anklagene forlangte han å få sin sak rettslig prøvd, og gjennom dom i Overkrigskommisjonen ble han frikjent. Likevel ble han 1816 stilt for riksrett for embetsforsømmelser som statsråd under krigen. Aktoratets anklage tok utgangspunkt mer i prinsipper enn i realiteter. Haxthausen ble anklaget for å ha fremstilt forsyningssituasjonen dårligere enn det den var. Hans pessimistiske overslag, som bare tok med i beregningen det som fantes av forsyninger på Østlandet, var en av faktorene som førte til at forhandlinger med svenskene ble innledet. Dom i saken falt 17. desember 1816, og igjen ble Haxthausen frifunnet, men han måtte betale saksomkostninger. Året etter søkte han og fikk avskjed fra armeen.

Haxthausen ble utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen 1809 og fikk storkorset 1811. I sine siste to leveår var han seremonimester ved den svenske Serafimer- og Nordstjärneorden. Haxthausen var ikke spesielt populær i sin embetsførsel, men han arbeidet samvittighetsfullt og gjorde god nytte for seg, og hans mange motstandere klarte aldri å avsløre noe uhederlig i hans virke.

Gift med: Catharina von Oldenburg

Barn

1. Juliane Maria von Haxthausen - 21 Aug 1784 - Halden
2. Ulrica Christiana von Haxtuhusen - 7 Nov 1787 - Halden
3. Cathrine Frederikke von Haxthausen

Kilder og litteratur

• Norsk biografisk leksikon: Frederik Haxthausen
• finnholbek.dk: Frederik Gotschalck Haxthausen, af Tienhausen
• regjeringen.no: Frederik Haxthausen
• Dansk Wikipedia: Frederik Gottschalck Haxthausen den yngre
• nettressurser.no: Saken mot statsråd Haxthausen 1814-16
• nermo.org: Frederik Gottschalk von Haxthausen
• larsensplass.com: Friedrich Gottschalk von Haxthausen
• Biografi i Anker, 1885
• F. Sinding-Larsen: Den norske krigsskoles historie i ældre tider, 1900
• C. O. Munthe: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
• biografi i Ovenstad, bd. 1, 1948
• E. Fure: Eidsvoll 1814. Hvordan Grunnloven ble til, 1989
• K. Mykland: Kampen om Norge 1780–1814, bd. 9 i CNH, 3. utg., 1995
• H. P. Hosar: Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750–2000, 2000

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

• Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Krigsskolen, Oslo

Ministerialbok

• Fødte og døpte 1788, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 1 (1758-1791), side 412-413 Permanent sidelenke: Ulrica Christiana von Haxtuhusen - 7 Nov 1787 - Halden