Johan Kruckow

Kruckow-ætten

Johan Kruckow til Sørheim

Johan Kruckow er den person i Luster fra middelalderen som vi har flest kilder om. Han var medlem av kongens råd fra 1524 til sin død, og han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.

Innledning

I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang. Det var i regnskapet for Bergenhus. Bosted er ikke oppgitt, men han betalte en mark i skatt for et skip (NRJ nr 1 s 78) samt en mark og to skilling for 50 “astragh”. Han drev da trolig nordlandshandel (Stene, 1932, side 145). I 1519 (NRJ bind 1 s 343) betalte Johan Kruckow “i Sogn” 2,5 mark for 400 Hollandske mursteiner. Senere samme år (NRJ bind 1 s 453) fikk Johan Kruckow 400 mursteiner for betaling, men uten at betalingen er oppgitt. 30.8.1519 (NRJ bind 1 s 341) betalte Johan Kruckow 28,5 lot sølv i skatt. Han hadde da en formue på 570 mark. I 1521 skatter Johan Kruckow 37,5 lot sølv og 17 mark penninger (NRJ II side 566). Videre tre voger ross (NRJ bind II s 639). Han er oppført under Hjelmsøy i Finmark. Han hadde da en formue på 545 mark.

I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, Trond Benkestok og Erik Ormsen var da lensherrer i Sogn, hver med noen skipreider (Holmsen, 1937, side 102 med referanse til Nye Dansk Magazin VI, side 288-330).

Seglmerket til Erik Ormsen 6.4.1535 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen).

Valget av kong Fredrik som konge

Christian II styrte Norge egenrådig og det norske riksrådet ble etter 1515 ikke lenger tatt med på råd eller innkalt til møter. I 1521 ble makten til kjerka alvorlig knekket og erkebiskopen i Nidaros var i eksil. Kongemakten utøvet et voldsregime både i Danmark og i Norge. Store skatter ble lagt på folk for å finansiere kriger mot Sverige. I ettertid gir skattelistene likevel et første samlet inntrykk av hvem som bodde i Luster. Det er ellers en periode som er fattig på skriftlige kilder. I 1523 startet er opprør mot kongen i Danmark. Borgerkrigen endte med at kong Christian II flyktet. I Norge tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd - medlem av kongens råd.

5.8.1524 er det norske riksrådet med blant annet Oluf Bagge og Johan Kruckow samlet i Bergen. De sier opp si troskap mot kong Christian II og er nå klar til å velge seg en ny konge (DN IX nr 532). 19.8.1524 (Kjellberg, 1995, s 192) er Johan Kruckow væpner og medlem av riksrådet. Han er da dommer i en sak. 20.8.1524 er erkebiskopen, flere bisper og adelsmenn samlet i Bergen Blant dem er ridderen Vincent Lunge og væpnerne Oluf Bagge, Erik Eriksen og Johan Kruckow (DN XXI nr 130). 23.8.1524 velger riksrådet Fredrik I til Norge konge. Mellom dem som er til stede er Oluf Bagge, Erik Eriksen (Gyldehorn) og Johan Kruckow “aff waben” (DN IX nr 534). Ut fra senere opplysninger var nok Oluf Bagge og Erik Eriksen gode venner og det ble senere inngifte mellom disse familiene.

23.8.1524 (DN I nr 1067) er riksrådet samlet, inkludert Johan Kruckow. De er ikke fornøyd med kong Fredriks valg av høvedsmenn i Norge og de anbefaler at Oluf Galle får Akershus i forlening.

2.9.1524 (DN I nr 1068) er væpneren Johan Kruckow i Bergen. Han er da med riksrådet som undersøker slektforholdene i familien Rustung i forbindelse med en arvestrid. Det er den familen som broren Hans Kruckow var gift inn i med sitt ekteskap med Sunniva Endresdatter (Rustung). I dag ville han nok vært inhabil i den sak, men habilitetsreglene kan ikke ha vært så strenge her.

3.9.1524 (DN VII nr 591) er riksrådene inkludert Johan Kruckow, i Bergen. De skriver til innbyggerne i Finnmark at de har sagt opp Christian II og valgt Fredrik I til konge. De har nå pålagt en alminnelig skatt. Tilsvarende brev er nok også laget til de andre landsdelene, men uten at dokumentene er oppbevart. Etter dette har Johan reist til Danmark.

24.11.1524 (DN VII nr 594) skriver kong Fredrik I og dokumentet signeres av riksrådet, inkludert Johan Kruckow, at kongen vil håndheve riksrådets recess og håndfesting (en slags grunnlov). Johan Kruckow er omtalt sist av sju riksråder. Dokumentet er satt opp på Riiberhus i Danmark. Det ble strid mellom kong Fredrik I og det norske riksrådet om hvem som skulle ha kontrollen over Akershus festning. Kongen ville ha inn danske adelsmenn i stillingen, mens det norske riksrådet ville ha nordmenn.

25.1.1525 går det norske riksrådet med blant annet Oluf Bagge, Erik Eriksen og Johan Kruckow (DN VIII nr 529) igjen god for herr Oluf Galle, som kongen mente hadde sympatier for svenskene. De var da i Bergen.

Striden med Vincent Lunge

Vincent Lunge var en dansk adelsmann. Han kom til Norge som sendemann for kong Fredrik (I) da en startet opprøret med kong Christian (II) i 1523. Han overtok som høvedsmann på Bergenhus, og hadde den viktigste administrative stillingen på Vestlandet. Vincent Lunge var gift med Margrete, datter av herr Nils Henriksen (Gyldenløve) og fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Hun er best kjent i romanene som fru Inger på Austrådt. Med giftet fikk Vincent store eiendommer på Vestlandet, også i Luster. Fra 1535 vet vi at han eide i: Bolstad, Ormstun, Langen, Lingjerde, Kalhagen i Gaupne, Røneid, La i Jordanger sokn, Ulvanger, Øvre Jordanger, Josvanger, Nedre og Øvre Gjerløv (nå under Ugulen), Falkagjerde, Sterri og Oklevik. I tillegg eier han Æri-godset som oppfatter Lomheim og Kalhagen på Hafslo og Øvrebø i Solvoren (NRJ IV side 481-482).

Seglmerket til Vincent Lunge 21.10.1532 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen)

9.8.1524 (DN VIII nr 696) gir riksrådet inkludert Johan Kruckow vitnemål til Vincent Lunge om god framferd i Norge. Brevet er satt opp i Bergen. Forholdet mellom Johan Kruckow og Vincent Lunge er nok da fortsatt godt.

26.12.1525 (DN V nr 1046 og 1048) får Vincent Lunge kvittering fra kong Fredrik blant annet. for “landehjelpen” og av 5 skipreider som Johan Kruckow har med 14 rinske gylden 30 nye mark 12 skilling danske, videre “halv tredje sinne” og 20 mark fra Trond Benkestok av 5 skipreider i Sogn og av Erik Ormsen 3 rinske gylden, 11 mark 6 skilling danske. Bendixen (BHF 1923-24 side 46) sier at det er Dale, Marifjøra, Solvoren, Sogndal og Norum, men uten å oppgi kilde. Johan Kruckow var altså underlagt Vincent Lunge. Velde (1957, side 209) skriver at Erik Ormsen hadde Vik, Lavik og Årdal.

Johan Kruckow hadde altså fem skipreider i Sogn i forlening. Det vil si at han innkrevde alle statlige inntekter som skatter, bøter og leieinntekter av jordegods. For dette betalte han en viss årlig avgift, men beholdt selv resten. Dette var nok den viktigste inntektskilden som Johan hadde. Johan Kruckow betalte da inn sine avgifter til Vincent Lunge som så betalte dem videre til kongen. Vincent Lunge var en mann som var maktglad og som stadig prøvde å øke egne inntekter. Som høvedsmann har han tydeligvis etterhvert ment at skipreidene i Sogn burde han selv ha kontroll over, og ikke Johan Kruckow.

Forholdet mellom Vincent Lunge og de tre lensherrene i Sogn ble etterhvert dårlig. Vincent Lunge likte ikke at han ikke også hadde full kontroll over lenene i Sogn, og prøvde å få de andre vekk. I 1529 ble Trond Benkestok forlenet med Herjedalen (Brandt, 1904, side 4, med henvisning til Thomle, 1896) og hadde nok da gitt opp Sogn. I 1526 er Erik Ormsen kalt fut da bøndene klager på ham til Vincent Lunge (Holmsen, 1937 side 102). Erik har nok da oppgitt sitt len, mot å få være fut der i stedet. Verre var det likevel for Vincent å bli kvitt Johan Kruckow. At forholdet var blitt dårlige ser vi alt i et brev (DN VII nr 618) Vincent Lunge skrev til erkebiskopen 31.1.1526. Han klager da blant annet på Johan Kruckow for ikke å ha sendt hjelp, da hans fut på Lista ble fanget av kong Christian sine folk. Vincent klaget også på at Johan Kruckow heller vil være hos sin kone og sine barn.

Sommeren 1528 skrev erkebiskop Olaf til kongen en framstilling av junker Nils Stenssen opphold i Norge høsten 1527 til våren 1528 (DN IX nr 612). Nils Stenssen utga seg for å være en svensk kongesønn, og klarte å bli gift med en annen datter av fru Inger på Austrådt. Erkebiskopen forteller at da Vincent Lunge dro fra Fosen til Bergen, sendte han 40 mann av “Dalekarene” (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) med sin leder (fut) for å slå i hjel Johan Krockow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender, “hustru og barn går i bygden og tigger brød”. Det siste får vi helst tro var overdrevet.

17.4.1528 beskriver fru Ingerd Ottesdatter (Rømer) det dårlige forholdet mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow (DN IX nr 607). Brevet er adressert til erkebiskopen. Vincent og Johan hadde gjort et forlik, men Ingerd mente at Johan ikke hadde holdt seg til forliket. Johan Kruckow skulle overlate “ det lenet” til Vincent Lunge, da Vincent igjen hadde fått kongens brev på det. Johan Kruckow skulle fritt kunne reise hjem til sin gard (Sørheim), men Vincent Lunge skulle få avgiftene fra lenet dette året.

23.4.1528 (DN VII nr 652) skrev Vincent Lunge et brev til erkebiskopen. Han sender også over et brev som Johan Kruckow hadde fått - et åpent brev til allmuen i “deres nådes stift”.

På våren 1528 må Johan Kruckow ha reist til kongen i Danmark for å klage sin nød. 11.6.1528 skriver kong Fredrik I til erkebiskop Olaf i Trondheim. Han forteller at Johan Kruckow hadde vært hos kongen og klaget sin nød. Kongen ber erkebiskopen hjelpe Johan Kruckow mot embetsmannen på Bergenhus, herr Vincent Lunge. Kongen viser til at Vincent Lunge sine folk hadde overfalt ham i hans gård og hus, jaget Johan, hans hustru, barn og tjenere bort og tatt hans bo og buskap (DN IX nr 610).

Vincent Lunge kom på kant både med Johan Kruckow og med kongen. Kongen hadde fått mange klager på Vincent. Kongen ga sa Vincent Lunge sparken fra jobben på Bergenhus, men som erstatning (“fallskjerm”) for å gi fra seg Bergenhus fikk Vincent Lunge 17.10.1528 forleningsbrev på Sogn for 10 år, fra dags dato, mot en årlig avgift (NRR, bind 1 side 15-16). Kongen spesifiserer likevel ikke i brevet hva han legger i ordet “Sogn”.

4.3.1529 gjorde herr Vincent Lunge ved sin skriver Nils Gjordsen regnskap for avgiftene til blant annet Sogn. I alt var det 763 mark (NRR 1 side 19). Sommeren 1529 skriver allmuen i Sogn et klageskriv til erkebiskopen på folkene til herr Vincent Lunge og fru Ingerd Ottesdatter over deres framferd i Sogn (DN IX nr 636). I 1529 hadde Johan Kruckow likevel fortsatt følgende skipreider i forlening: Dale, Marifjøra, Solvoren og Norum. (Stene, 1932, side 151 med henvisning til Arild Huitfeldt, som levde på slutten av 1500-tallet). Denne opplysningen er i motstrid med det fru Inger på Austrått skriver 17.4.1528 (DN IX nr 607). Det viser nok igjen til den uavklart striden mellom Johan Kruckow og Vincent Lunge.

Forholdet mellom Vincent Lunge og kongen bedret seg heller ikke, og etter nye klager hører vi 28.10.1529 at kongen har tatt fra Vincent Lunge “noen” len (DN XXII nr 151). Han får også beskjed at om kongen ikke får betaling innen 2.2 (1530) vil Sogn og Jemtland bli lagt inn under Bergenhus. 1.2.1530 (DN XII nr 152) skriver Vincent Lunge brev til den nye høvedsmannen på Bergenhus Eske Bille. Vincent skriver blant annet. at han har 10 års forleningsbrev på Sogn fra kongen, og mente derfor å ha rett på Sogn. 1.2.1530 (DN XXII side 144) skriver Vincent Lunge et nytt brev til Eske Bille. Eske hadde latt sin skriver meddele at han ikke kunne tillate at Vincent Lunge sin fut ble i Sogn. Eske ville overta Sogn i samsvar med kongens brev. Vincent mente at dette er i strid med kongens brev av 17.10.1528. Vincent skriver at han regner med å beholde Apostelkjerkens gods da kongen ikke skriver noe om dem. Han fraskriver seg samtidig Sogn, inntil videre. 17.2.1530 (BHF; 1925 side 218) inndrar så Eske Bille lenene til Vincent Lunge - deriblant Sogn.

Vincent Lunge klager så sin nød til kongen og vil ha saken opp til doms for Herredagen. 18.5.1530 skriver kong Fredrik til Eske Bille og ber ham vente med å ta lenene fra Vincent Lunge. Det skal behandles på Herredagen 2. juli (1530). Herredagen var landets øverste domstol, en slags Høyesterett (DN XXII nr 156). 27.5.1530 lister tre lagrettemenn på Stedje opp inventaret, som futen Truls Jude hadde etter den forrige futen Svend Bagge. Svenn var da trolig futen til Vincent Lunge, mens Eske Bille har erstattet ham med Truls Jude. “Jude” viser nok til at han var fra Jylland. Stedje var da bostedet for futene (DN III nr 1123). 15.7.1530 skriver kong Fredrik til Eske Bille at han igjen har forlent herr Vincent Lunge med Jemtland og Sogn, og ber ham overdra lenene igjen til Vincent sammen med de inntekter han har hatt av disse. Trolig har Vincent da vunnet saken i Herredagen (DN XXII nr 158). 15.9.1530 beklager Eske Bille til kongen at Sogn og Jemtland var tatt fra ham (BHF, 1925, side 243). 2.11.1530 skriver kong Fredrik at han fritar Eske Bille for alt ansvar for innbetalinger fra Sogn og Vardøhus len. (DN XXII nr 162).

20.9.1531 får herr Vincent Lunge kvittering for å ha betalt for blant annet Sogn for 1530 og 1531 (NRR 1 side 30). Vincent hadde altså fått tilbake Sogn, men striden med Johan Kruckow var uløst. 17.10.1531 fikk Johan Kruckow livbrev på følgende garder : Sørheim, Fortun, Høyheim, Fjøsne, Eide, Flahammar, Hæri, Talle, Kroken, Fimreite og Nordnes. De skulle være fritt for kongelig tynge (det vil si skattefrie) unntatt når andre gode menns tjenere betaler alminnelig landhjelp og skatt, da skal også bøndene på disse gardene gjøre det (NRR bind 1, side 27). Bøndene skal altså forsatt skatte, men Johan Kruckow som jordeier, slipper å skatte. Johan har neppe eid disse gardene i sin helhet, men har mer trolig eid deler av gardene.

17.12.1533 var Vincent Lunge i Marifjøra, hvor han skrev et brev til Eske Bille. Han forteller at han har vært på tinget på alle tingsteder innerst i sitt len Sogn. Da Vincent kom til Sogn var folk forskrekket på grunn av de saker som hadde vært mellom dem og ham. Da de hadde fått vite at Vincent ville holde den avtalen som Eske Bille og biskopen i Bergen hadde fått i stand, ble de vel tilfreds (DN XXII nr 254). Han forteller også at de brygger godt “Hamburgerøl” i Sogn, men han har ikke fått tak i noe enda.

Kongen var nok delvis skyld i striden mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow, når han tydeligvis har gitt dem retter hver for seg, som ikke var samordnet. Det kan derfor være at når Johan Kruckow i 1531 får skattelette for en rekke garder i Sogn, så var dette kompensasjon for å gi fra seg skipreidene til Vincent Lunge. I 1533 ser vi at Vincent Lunge var i Marifjøra, og av det han skriver var det tydelig at det nå var en del av hans len. Når Johan Kruckow og Vincent Lunge var forlikte var det også grunnlaget for at de skulle kunne stå sammen i den neste politiske krisen.

Kong Christian kommer tilbake i Norge

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av Østlandet. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskopen i Nidaros, og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. Erkebiskopen så på kong Christian som et middel til å motarbeide virkningen av Luthers lære.

2.2.1532 skriver Johan Kruckow “aff Sødrem” (på Sørheim) til Eske Bille (DN XVI nr 548) at han stadig venter på innkalling til riksrådsmøtet. Han har hørt at kong Christian II er kommet til Norge (det vil si Oslo). Han har også hørt at noen av hans tilhengere skal komme over fjellet til Sogn. Johan spør hva han skal gjøre. Han anbefaler samtidig sin sønn Jon for Eske Bille. Dette er nok en gest fra Johans side for å bekrefte sin støtte til Eske Bille og kong Fredrik. Vi må kanskje også se det i sammenheng med at Johan allerede sønnen Hans i “staben” til erkebiskopen. Han var sikkert plassert der av Johan som en del av sitt maktpolitiske spill mot Vincent Lunge noe tidligere, og som en metode for å skape allianser. Vincent Lunge og erkebiskopen var bitre fiender.

Mens mange norske stormenn enten støttet kong Christian eller ikke foretok seg noe, gikk altså Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd på Sørheim, hvor de har diskutert situasjonen. Hans Bagge og Johan Kruckow var “svogre”, Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og Jon Teiste var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning. Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordsen var direkte involvert i krigshandlingene på kong Christians side. Jon Teiste var senest i desember 1531 ansatt av erkebiskopen som kjøkemester, med tilholdssted i Erkebispegården i Bergen. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgiver og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru Inger på Austrått. Trond Benkestok forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. Kong Fredrik hadde gitt Johan Kruckow en betydelig skattefordel like før. De kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Christians vannstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var Lutheranere. Trond Benkestok ser vi likevel må ha vært tro mot den katolske læren like til erkebiskopen flyktet i 1537.

8.2.1532 svarer Eske Bille at han har mottatt brevet fra Johan Kruckow av hans svoger Hans Bagge. Han har drøftet brevet med biskopen Oluf i Bergen og Vincent Lunge. Eske anbefaler Johan sammen med sine venner Trond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste å komme til Bergen (DN XVI nr 549). 9.2.1532 skriver Eske Bille til kong Fredrik I at erkebiskop Olaf har sluttet seg til kong Christian II. Han oversender også brevet fra Johan Kruckow av 2.2.1532 for å vise at kong Fredrik har støtte fra adelsmenn i Norge. Johan har også sendt sin svoger Hans Bagge, lagmann på “Stegit” til Eske. Han opptrer på vegne av Johan Kruckow, Hans Bagge, Trond Benkestok og Jon Teiste “etc” (DN XVI nr 550). 10.2.1532 skriver Eske Bille omtrent det samme til kongens hovmester herr Johan Rantzow (DN XIII nr 585).

1.3.1532 (DN IX nr 693) skriver Vincent Lunge til Eske Bille. Han hadde fått vite fra Johan Kruckows tjener at Kjell Tordsen en knabe fra Hedemark, var blitt skutt ved Elfsborg i kamp for kong Christian II mot kong Fredrik (I). Elfsborg var i nærheten av Gøteborg. 10.3.1532 (DN IX nr 694) skriver Vincent Lunge til Eske Bille. Svenn Bagge forteller fra Sogn at erkebiskopen har bedt alle knaber og setesveiner i Sogn om å hylle kong Christian II. Vincent vil nå sende 10-12 karer til Sogn for å finne ut hva godfolk der inne vil foreta seg.

10.6.1532 (DN IX nr 703) var Johan Kruckow, Hans Bagge, Trond Benkestok og Jon Teiste på Bergenhus. De hadde tatt arrest i et skip fra erkebiskop Olav. Det ble nok gjort fordi erkebiskopen støttet kong Christian.

I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå. I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. For erkebiskopen og den katolske kjerka var det nå bare et tidsspørsmål før det var slutt.

24.11.1532 (DN XII nr 532) får “erlige og velbyrdige mann” Johan Kruckow det godset som hadde tilhørt Kjell Tordsen. Kjell var falt i slaget ved Elfsborg. Kjell Tordsen hadde satt seg opp mot kongen, så Johan Kruckow var nå på sin husfrues vegne arving til Kjell Tordsens gård Dyne i Viken og gardene Tjerne i Ringsaker og Ingeberg i Hedemark. Johan Kruckow og hans medarvinger skal beholde disse til evig eie. - Bakgrunnen for brevet er at kongen kunne ha konfiskert godset til Kjell, men gir det i stedet til Johans kone og hennes medarvinger.

Nytt kongevalg

10.4.1533 døde kong Fredrik I. Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge.

24.7.1533 skriver Vincent Lunge til Eske Bille (DN X nr 655) blant annet om han har skrevet til Johan Kruckow om kongevalget. I august og september 1533 var Johan på et møte i riksrådet som var innkalt av erkebiskopen. De møttes på Bud i Romdalen. Valget av ny konge ble da drøftet. Johan er da omtalt som “Johan Krogo af vapen” (DN IV nr 1101 +1102). Til møtet (DN X nr 670) får vi vite at Johan Kruckow hadde med et fat numme til erkebiskopen. Sammen med møtet i riksrådet har de også Herredag - landets øverste domstol. 9.8.1533 (DN IV nr 1102) er Johan Kruckow meddommer.I en annen domskjennelse 1.9.1533 (DN IV nr 1101) er blant annet væpnerne Johan Kruckow, Guttorm Nilsen, Hans Bagge og Finn Hansen vitner. Det ble også behandlet politiske saker og 4.9.1533 var Johan Krukow med på å utstede en stevning til tyskerne i Bergen om å møte på neste Herredag (NMI side 548).

Etter møtet på Bud har Johan reist til Oslo og 29.9.1533 stadfester han der en Alltingsdom fra Island (Kjellberg, 1995 s 361 og Stene, 1932, side 152 med henvisning til D. Isl nr IX nr 564).

Våren 1534 har han trolig vært hos erkebiskopen i Trondheim. Valget av ny konge har nok vært blant de sakene som har vært drøftet. 23.6.1534 (DN XVI nr 567 og 568) opplyser erkebiskopen, Nils Lykke og Johan Kruckow i et brev utstedt i Bergen, at de etter seks ukers reise ikke er kommet lengre enn til Bergen, og vil ikke rekke herredagen i København som starter 24.6.1534. De har bedt Eske Bille og kanniken Jens (Olufsen) om å framføre deres unnskyldninger, og sender med dem deres fullmakter til kongevalget. Johan Kruckow har nok da vært i Trondheim, og så reist derfra med skip, for å komme til København. Samme dag gir erkebiskopen, Nils Lykke og Johan Kruckow i et brev utstedt i Bergen, fullmakt til de øvrige riksråder å velge en god konge for Norge (DN XII nr 547). De gir også samtidig en instruks til de frammøtte riksråder (DN XII nr 548 og DN XVI nr 566). Mens de var samlet, skriver de også samme dag (DN X nr 677 og 678), to brev om skatteinnkreving på Færøyene.

Mellom de som reiste til kongevalget i Danmark var Eske Bille og sønnen Hans Kruckow. På veien ble de tatt til fange av hanseatene, og ført til Lubeck. Hva Johan da foretok seg vet vi ikke, men 14.7.1534 (DN IV nr 1104) var han fortsatt i Bergen og underskriver et brev. Fangene ble ikke satt fri før i november samme år. I denne perioden hører vi ikke noe mer om Johan. Vi må tro at dette har gått inn på ham, og når vi møter ham igjen neste år, hører vi for første gang at han var syk.

Seglmerket til Johan Kruckow 14.7.1534 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen)

3.5.1535 (DN X nr 690) skriver Johan Kruckow til erkebiskopen og erkjenner å ha mottatt innkallelse til Herremøte og kongevalg, men kan ikke komme på grunn av øyesykdom. 8.4.1536 er Johan Kruckow omtalt i et brev erkebiskopen skriver (DN XXII nr 285). 19.5.1536 skriver Johan Kruckow fra Sørheim (“Sødrem”) til Eske Bille. Han vil til tross for sin øyesykdom komme til Bergen i nær framtid for å forhandle viktige saker med Geble Pedersen (DN X nr 697). Det kan se ut som Johan i en toårsperiode har holdt seg på Sørheim.

1.6.1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge (BHF, 1925 side 261). 15.6.1536 er Johan Kruckow “aff waben” fortsatt i Bergen og bekrefter igjen skriftlig sammen med biskopen i Bergen at Christian den unge er valgt til Norges konge (DN XXII nr 303). 23.6.1536 (Kjellberg, 1995, s 387) er Johan Kruckow igjen med og skriver under på et hyllingsbrev til kong Christian (III).

Reformasjonen

8.4.1536 får vi vite at Vincent Lunge var blitt slått i hjel i Trondheim (DN XXII nr 285). Erkebiskopen skaffet av veie en av sine viktigste politiske motspillere, men samtidig var drapet så åpenlyst at det igjen svekket stillingen til erkebiskopen, både i forhold til kongen og blant makteliten i Norge.

30.10.1536 ble det gjort et omfattende vedtak i riksrådet i Danmark. Norge ble ikke lenger ansett som et eget rike, men en landsdel på linje med Jylland, Fyn og Sjælland. Samtidig ble reformasjonen vedtatt. Hvordan Johan Kruckow forholdt seg til vedtakene vet vi ikke, men det er ikke noe som tilsier at han motsatte seg vedtakene.

I et brev skrevet etter 27.11.1536 takker kong Christian (III) for hyllingsbrevet som var signert av blant annet Johan Kruckow (DN XXII nr 343). 11.12.1536 er Jon Teiste av våpen, på Sørheim (“Sørrom”). Han utsteder med Norges riksråds samtykke sitt hyldningsbrev til den nye kongen (DN II nr 1120). Jon Teiste har nok skrevet dette sammen med og i forståelse med svigerfaren Johan Kruckow. 13.12.1536 (DN X nr 699) er Johan Kruckow i Solvoren og skriver til Eske Bille. Han har vært med på å få folk fra fem skipreider til å samtykke i å betale en ekstraskatt. Han kan ikke gjøre noe mer med saken på grunn av sin øyesykdom. Det er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live.

Avslutning og familien til Johan Kruckow på Sørheim

Fjerde dag etter påske 1539 var det skifte der Hans, Jon og Jørgen Kruckow skiftet med sine søstre Barbra (til Fet), Anna (på Kroken), Adeludtz (på Gjeresvik i Tysnes i Sunnhordaland) og Karen Johansdøtre alt det jordegods som fantes etter deres avdøde foreldre (NHD bind V 10.7.1599, side 98-99). Jørgen og Karen hører vi ikke mer om, så de kan være døde unge - uten livsarvinger.

10.3.1529 (Stene, 1932, side 139 med Dipl. Island. som kilde) ga Johan Kruckow skjøte i Bergen til biskop Ogmund i Skålholt på Island på de jorder, gods og penger som Bjørn Thorleifsen solgte til “min bror Hans Kruko” mot å få 600 mark. Hans Kruckow og kona hustru Sunniva (Eindridsdatter) fikk som vi har sett over, en del jordegods på Island i pant 31.5.1505. De må ha dødd uten livsarvinger og Johan selger jorda tilbake til Island. Vi har ingen direkte kilder som sier noe om hvem foreldrene til Hans, Lasse og Johan Kruckow var. Jeg kommer likevel tilbake til en hypotese på side 108.

Etter “gamle våpenbøker” (Sollied, 1932, side 279) skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter, som var datter til Tord Torgunssen (Smør) og Bergitte Kjellsdatter til Tjerne. Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunssen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok fra slutten av 1600-tallet (Kongelige bibliotek i København, Thottske samlinger 4to 1895) sies det (NM I s 279) at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jensen (StdNFSH I s 405). Berg (1833, s 403) skriver at Gudrun Torsdatter hadde søstrene Tora gift med Eystein Bratt og Kjell Toresen som var gift med Agathe Algutsdatter Kamp. En nærmere drøfting og hypoteser om denne slekten finner en hos Engebret Haugen (1968).

Gudmund Kruckow “i Sogn”

I et skriv fra 1528 eller 1529 redegjorde Gaute Thoraldsen for en del av det folkene til erkebiskopen hadde tatt i bytte fra Christoffer Trondsens koffert. Av dette hadde han gitt Gudmund Kruckow (“Kruko”) i Sogn 3 mark i rede penger (DN VIII nr 584). Denne Gudmund Kruckow kan ha vært en slektning av Johan Kruckow, men det er usikkert. Det vi kan lese av brevet er at han må ha vært en av erkebiskopens menn. Vi kjenner også et par andre dokumenter som viser til Gudmund-er, som kan være den samme. Omkring 1.10.1519 (Kjellberg, 1995, s 43) ber kongen Gudmund “Krog” om å stille med fire mann som krigshjelp. 24.2.1525 (DN I nr 1069) hører vi at erkebiskop Eriks tjener Gudmund i 1518 mottok betaling for erkebiskopen. Det var i Roskilde i Danmark. I 1537 (DN XII nr 571) er en Gudmund Eskildsen en av erkebiskopens menn. En kobling mellom disse personene er likevel svært hypotetiske, og det kan godt være forskjellige personer.

Gudmund er ikke av de mest brukte navnene i Sogn. I 1563 var det en Gudmund på Loven i Aurland, men han eide ikke jord. Han da lite sannsynlig. I 1570 hører vi om en Anders Gudmundsen som var lagrettemann i Sogn (DN XI side 825). Om det er noen sammenheng med Gudmund Kruckow vet vi ikke.

Johan Kruckow til Sørheim i Luster var væpner og riksråd fra 1524[23] til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.

I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel.[24] I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finmark.[25] I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da lensherrer i Sogn. Johan Kruckow er omtalt som væpner - adelsmann også fra 1524[26] og fram til sin død.

Da Christian II flyktet i 1524 tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd - medlem av kongens råd.[27] 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge.[28] 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge.[29]

Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Vincent Lunge 40 mann av Dalakarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans “hustru og barn går i bygden og tigger brød”.[30] I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet.[11]

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[11]

10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).[31]

13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter.[32]

Etter «gamle våpenbøker»[33] skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter (Smør). Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunsen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok[34] fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige!

Krukow => Kroken usikre foreldre. til Tjerne, Kroken og Skatval. sen. g. Adelus, g. Hans Jens. Rostvig? Forfulgt av Vincentz Lunge i 1528. Lensherre til Vardøhus (og Bergenhus ?). 1535: ført til Lybeck som fange sammen med Esge/Eske Bille. Deltok i kongevalget i 1636 (lojal overfor Frederik I). Eide Ytre Kroken i Hafslo, Luster, SF. 1539, Skifte et. ekteparet ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ g.m. Karen Kamp til Brangstrup? 1539, Skifte etter ekteparet . Forfulgt av Vincentz Lunge i 1528. Lensherre til Vardøhus (og Bergenshus ?). 1535: ført til Lybeck som fange sammen med Esge/Eske Bille. Deltok i kongevalget i 1636. From MikeGL: Flyttet trolig til Kroken i Luster rundt 1525. Men allerede i 1527 ble gården plyndret av folkene til Vincents Lunge og kort tid etter flyttet Johan med familien til Sørheim som ble kjernen i det store Kruckow- el. Sørheimsgodset. Skifte etter ham i 1539.

There is obvious confusion about the parents of Johan. Per Normo gives his mother as Adelus Eriksdatter Kruckow and his father as unknown.

SOURCES Anita Holck GedComp 28/2-2001. Bygdebok for Luster III, 1987 Christer Hellholm [christer.hellholm@ks.ericsson.se] mail 3.3.1999 Per Nermo [nermo@online.no] e-mail 13/12-2000 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Ätten Kruckow kom tidigt till Norge från Danmark, men släkten kommer ursprungligen från Pommern.

Flyttet trolig til Kroken i Luster rundt 1525. Men allerede i 1527 ble gården plyndret av folkene til Vincents Lunge og kort tid etter flyttet Johan med familien til Sørheim som ble kjernen i det store Kruckow- el. Sørheimsgodset. Skifte etter ham i 1539.

Om Kroken Adels-ætta Kruckow i Kroken Garden kom på 1500-talet i adelsætta Kruckow si eige. Kruckow er ei ætt som kom frå det tyske Pommern. Dei fekk rotfeste i Bergen og hadde m.a. fått hand om Nordfjord- og Sunnfjordgodset som kongen hadde kverrsett etter avrettinga av riksråden Audun Hugleikson frå Jølster.

Kruckowane var store og jordeigarar kring Bergen, og vart truleg store jordeigarar i Sogn alt på 1400-talet. Frå denne ætta kom Johan Kruckow som var mektig riksråd og lensherre kring 1520-1530. Han skreiv seg for «Johan Kruckow aff Søderem» og budde mest truleg på Sørheim, som tilliks med Kroken ligg på austsida av Lustrafjorden. Men han kan også ha budd i Kroken.

Stor eigedom Kruckow-godset i Sogn omfatta det meste av noverande Luster kommune, samt store område kring Sogndalsfjorden. Kruckow dreiv også stor handel med eigne skip til fiskevær som han kontrollerte i Nord-Noreg.

Skulle drepast Kruckow levde i reformasjonstida - overgangstida frå den katolske til den lutheranske kyrkja, og det var støtt spenningar mellom dei to fløyane. I 1527 rauk han uklar med den mektige herren på Bergenhus, Vincent Lunge, som sende ein liten hær på 40 leigesoldatar til Sogn for å drepe Kruckow. Kruckow rømde, men garden hans vart plyndra.

BERGENHUS: Kruckow kom på kant med lensherren på Bergenhus. (Foto: Arild Nybø © 2003) Bygde seg opp att Men Kruckow organiserte seg på nytt, og spela heilt til han døydde ein sentral rolle i norsk rikspolitikk. M.a. fekk han seinare også store jordeigedomar i Ringerike og Båhuslen som takk for at han hadde støtta Fredrik I i kampen om den norske kongemakta.

Ut over 1500-talet vart Kroken-godset delt opp i fleire bruk - m.a. i Indre og Ytre Kroken. Ættlingane til Kruckow eigde Kroken med tilhøyrande jordegods til kring midten av 1600-talet.

Etter “gamle våpenbøker” (Sollied, 1932, side 279) skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter, som var datter til Tord Torgunssen (Smør) og Bergitte Kjellsdatter til Tjerne. Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunssen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok fra slutten av 1600-tallet (Kongelige bibliotek i København, Thottske samlinger 4to 1895) sies det (NM I s 279) at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jensen (StdNFSH I s 405). Berg (1833, s 403) skriver at Gudrun Torsdatter hadde søstrene Tora gift med Eystein Bratt og Kjell Toresen som var gift med Agathe Algutsdatter Kamp. En nærmere drøfting og hypoteser om denne slekten finner en hos Engebret Haugen (1968).

Johan Kruckow til Sørheim i Luster (død 1536 eller 1537) er kjent som adelsmann og riksråd. Han var medlem av kongens råd fra 1524 til sin død, og han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.

Innhold

[skjul] 1 Bakgrunn

2 Valget av kong Frederik I

3 Striden med Vincent Lunge

4 Kong Christian kommer tilbake i Norge

5 Nytt kongevalg

6 Slutten

7 Litteratur

8 Noter

Bakgrunn [rediger]

I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel.[1] I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finmark.[2]

I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, Trond Benkestokk og Erik Ormsen var da lensherrer i Sogn, hver med noen skipreider. Johan Kruckow er omtalt som væpner - adelsmann også fra 1524.[3]

Johan Kruckow brukte et seglmerke med en enhjørning.

Våpenskjoldet til ridderen Johan Kruckow 14. juli 1534 med en enhjørning, bjelker og i hjelmtegnet en ring.

Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.

Foto: Arne Kvitrud i 1996  Valget av kong Frederik I [rediger]

Christian II styrte Norge egenrådig og det norske riksrådet ble etter 1515 ikke lenger tatt med på råd eller innkalt til møter. I 1521 ble makten til kirken alvorlig knekket og erkebiskopen var i eksil. Kongemakten utøvet et voldsregime både i Danmark og i Norge. Store skatter ble lagt på folk for å finansiere kriger mot Sverige. I 1523 startet er opprør mot kongen i Danmark. Borgerkrigen endte med at kong Christian II flyktet. I Norge tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd - medlem av kongens råd.[4]

5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge.[5] 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge.[6] Etter dette har Johan reist til Riberhus i Danmark. 24. november 1524 skrev kong Fredrik I sammen med riksrådet, inkludert Johan Kruckow, at kongen ville håndheve riksrådets recess og håndfestning (en slags grunnlov).[7] Johan Kruckow er omtalt sist av sju riksråder. Det ble strid mellom kong Fredrik I og det norske riksrådet om hvem som skulle ha kontrollen over Akershus festning. Kongen ville ha inn danske adelsmenn i stillingen, mens det norske riksrådet ville ha nordmenn.

Striden med Vincent Lunge [rediger]

Johan Kruckow hadde fem skipreider i Sogn i forlening.[8] Det vil si at han innkrevde alle statlige inntekter som skatter, bøter og leieinntekter av jordegods. For dette betalte han en viss årlig avgift, men beholdt selv resten. Dette var nok den viktigste inntektskilden som Johan hadde. Johan Kruckow betalte inn sine avgifter til Vincent Lunge som så betalte dem videre til kongen. Vincent Lunge var en mann som var maktglad og som stadig prøvde å øke egne inntekter. Som høvedsmann har han tydeligvis etter hvert ment at skipreidene i Sogn burde han selv ha kontroll over, og ikke Johan Kruckow.[9]

Forholdet mellom Vincent Lunge og de tre lensherrene i Sogn ble etterhvert dårlig. Vincent Lunge likte ikke at han ikke også hadde full kontroll over lenene i Sogn, og prøvde å få de andre vekk. At forholdet var blitt dårlige ser vi alt i et brev Vincent Lunge skrev til erkebiskopen 31.1.1526.[10] Han klager da blant annet på Johan Kruckow for ikke å ha sendt hjelp, da hans fut på Lista ble fanget av kong Christian sine folk. Vincent klaget også på at Johan Kruckow heller vil være hos sin kone og sine barn.

Sommeren 1528 skrev erkebiskop Olaf Engbretson til kongen at junker Nils Stenssons opphold i Norge høsten 1527 til våren 1528. Nils Stenssen utga seg for å være en svensk kongesønn, og klarte å bli gift med en annen datter av fru Inger til Austrått. Erkebiskopen forteller at da Vincent Lunge dro fra Fosen til Bergen, sendte han 40 mann av Dalekarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) med sin leder for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans “hustru og barn går i bygden og tigger brød”.[11] Det siste får vi helst tro var overdrevet.

17. april 1528 beskriver fru Inger til Austrått det dårlige forholdet mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow i et brev til erkebiskopen..[12] Vincent og Johan hadde gjort et forlik, men Ingerd mente at Johan ikke hadde holdt seg til forliket. Johan Kruckow skulle overlate lenet til Vincent Lunge, da Vincent igjen hadde fått kongens brev på det. Johan Kruckow skulle fritt kunne reise hjem til sin gard (Sørheim), men Vincent Lunge skulle få avgiftene fra lenet dette året.

Våren 1528 må Johan Kruckow ha reist til kongen i Danmark for å klage sin nød. 11. juni 1528 skrev kong Fredrik I til erkebiskop Olaf i Trondheim. Han forteller at Johan Kruckow hadde vært hos kongen og klaget sin nød. Kongen ber erkebiskopen hjelpe Johan Kruckow mot Vincent Lunge. Kongen viser til at Vincent Lunge sine folk hadde overfalt ham i hans gård og hus, jaget Johan, hans hustru, barn og tjenere bort og tatt hans bo og buskap.[13]

Vincent Lunge kom på kant både med Johan Kruckow og med kongen. Kongen hadde fått mange klager på Vincent. Kongen ga sa Vincent Lunge sparken fra jobben på Bergenhus, men som erstatning for å gi fra seg Bergenhus fikk Vincent Lunge 17.10.1528 forleningsbrev på Sogn for 10 år, mot en årlig avgift. Kongen spesifiserer likevel ikke i brevet hva han la i ordet Sogn.[14]

I 1529 hadde Johan Kruckow fortsatt skipredene i Sogn i forlening (Dale, Marifjøra, Solvoren og Norum).[15] Forholdet mellom Vincent Lunge og kongen bedret seg heller ikke. 17. februar 1530 inndro Eske Bille lenene til Vincent Lunge - deriblant Sogn, men fikk dem igjen senere samme år. Vincent fikk altså tilbake Sogn, men striden med Johan Kruckow var uløst. 17. oktober 1531 fikk Johan Kruckow livbrev på en rekke gårder garder i Luster og Sogndal.[16] Kongen var nok delvis skyld i striden mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow, når han tydeligvis har gitt dem retter hver for seg, som ikke var samordnet. Det kan derfor være at når Johan Kruckow i 1531 får en rekke garder i Sogn av kongen, så var dette kompensasjon for å gi fra seg skipreidene til Vincent Lunge. I 1533 ser vi at Vincent Lunge var i Marifjøra i Luster, og av det han skriver var det tydelig at det nå var en del av hans len.[17] Når Johan Kruckow og Vincent Lunge var forlikte var det også grunnlaget for at de skulle kunne stå sammen i den neste politiske krisen. [18]

Kong Christian kommer tilbake i Norge [rediger]

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av Østlandet. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros, og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. Erkebiskopen så på kong Christian som et middel til å motarbeide virkningen av Luthers lære.

2. februar 1532 skrev Johan Kruckow til Eske Bille.[19] Han har hørt at kong Christian II er kommet til Norge (det vil si Oslo). Mens mange norske stormenn enten støttet kong Christian eller ikke foretok seg noe, gikk Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd, hvor de har diskutert situasjonen. Hans Bagge og Johan Kruckow var svogre, Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og Jon Teiste var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning. Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordsen var direkte involvert i krigshandlingene på kong Christians side. Jon Teiste var senest i desember 1531 ansatt av erkebiskopen som kjøkemester, med tilholdssted i Erkebispegården i Bergen. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgiver og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru Inger på Austrått. Trond Benkestok forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. Kong Fredrik hadde gitt Johan Kruckow en betydelig skattefordel like før. De kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Christians vanstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var lutheranere. Trond Benkestok ser vi likevel må ha vært tro mot den katolske læren like til erkebiskopen flyktet i 1537. 10. juni 1532[20] var Johan Kruckow på Bergenhus og hadde tatt arrest i et skip fra erkebiskop Olav Engelbrektsson. Det ble nok gjort fordi erkebiskopen støttet kong Christian.

I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[21] I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. For erkebiskopen og den katolske kirken var det nå bare et tidsspørsmål før det var slutt.

Nytt kongevalg [rediger]

10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. I august og september 1533 var Johan på et møte i riksrådet som var innkalt av erkebiskopen. Valget av ny konge ble da drøftet. Våren 1534 har han trolig vært hos erkebiskopen i Trondheim. Valget av ny konge har nok vært blant de sakene som har vært drøftet. Mellom de som reiste til kongevalget i Danmark var sønnen Hans Kruckow. På veien ble de tatt til fange av hanseatene, og ført til Lübeck. Hva Johan da foretok seg vet vi ikke, men 14.7.1534 var han fortsatt i Bergen. Fangene ble ikke satt fri før i november samme år. I denne perioden hører vi ikke noe mer om Johan. Vi må tro at dette har gått inn på ham, og når vi møter ham igjen neste år, hører vi for første gang at han var syk.[22]

3. mai 1535 skriver Johan Kruckow til erkebiskopen og erkjenner å ha mottatt innkallelse til Herremøte og kongevalg, men kan ikke komme på grunn av øyesykdom.[23] Det kan se ut som Johan i en toårsperiode har holdt seg på Sørheim i Luster. [24]

1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).[25]

Slutten [rediger]

13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter.[26]

Litteratur [rediger]

Henning Sollied: «Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind III, Oslo, 1932

Nicolai Stene: «Kruckow’erne i Norge», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind III, Oslo, 1932

Arne Kvitrud: «Luster etter den store mannedauden», Stavanger, 1998, jamfør jamfør http://home.online.no/~akvitrud/kruckow.htm.

Noter [rediger]

1.^ Norske regnskaper og jordebøker (NRJ), bind 1, side 78

2.^ NRJ bind 1 side 343

3.^ Andreas Holmsen: Sogns økonomiske og administrative historie, i Norske Bygder, bind IV, Oslo, 1937, side 102 med referanse til Nye Dansk Magazin VI, side 288-330

4.^ Kjellberg Halvard: Norges gamle love, annen rekke 1388-1604, fjerde bind 1513-1536, Oslo, 1995, side 192

5.^ DN IX nr 532

6.^ DN IX nr 534

7.^ DN VII nr 594

8.^ DN V nr 1046 og 1048

9.^ Kvitrud, 1998

10.^ DN VII nr 618

11.^ DN IX nr 610

12.^ DN IX nr 607

13.^ DN IX nr 612

14.^ Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 side 15-16

15.^ Stene, 1932, side 151

16.^ NRR bind 1, side 27

17.^ DN XXII nr 254

18.^ Kvitrud, 1998

19.^ DN XVI nr 548

20.^ DN IX nr 703

21.^ Kvitrud, 1998

22.^ Kvitrud, 1998

23.^ DN X nr 690

24.^ Kvitrud, 1998

25.^ Bergens historiske forenings skrifter, 1925 side 261, DN XXII nr 303 og Kjellberg, Norges gamle lover, 1995, side 387

26.^ DN X nr 699

Kategorier: Politikere fra Sogn og Fjordane | Personer fra Luster kommune

http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Kruckow

Johan Hansson Kruckow, som ble født omkring år 1470/75 og som døde omkring år 1536/39, var sønn av Hans Johannesson Kruckow, som døde omkring år 1512, og av Karen. Omkring år 1442 deltok Hans som riksrådmedlem i innsettelsen av kong Christoffer av Bayern som norsk konge. Les mer om Christoffer på undersiden om Kalmar på denne nettsiden. Omkring år 1453 gikk Hans inn i Munkeliv kloster som føderådsmann, samtidig som gav fra seg Søndfjord len til klosteret. Omkring år 1508 var Hans på Bergenhus og omkring år 1516 var han utnevnt til ridder. Trykk her for å lese om Bergenhus og se bilder av det.

Hans og Karen bodde på gården Kroken på Hafslo i Luster. Utenom sønnen Johan hadde de også sønnen Hans, som bosatte seg på Island. Etter at hans hustru Karen døde giftet Hans seg på nytt med Synva Eindridsdatter. Men det ble ikke barn i det andre ekteskapet. Hans var sønn av Johannes Kruckow og av Anna Ludvigsdatter Barsenbek.

Johan Hansson Kruckow bodde på Sørheim i Luster og han hadde et handelsted i Hjelmsø i Finnmark. Han drev også med Nordlandshandel og hadde sitt eget skip. Han handlet en del med Hanseatene i Bergen. Trykk her for å lese mer om Hanseatene. Johan var også i en periode en fut for deler av vestlandet. Han arvet store områder på Island etter sin bror Hans, som ikke hadde arvinger etter seg. Omkring år 1524 deltok Johan på et riksdagmøte i Bergen der han repensenterte det nordafjelske.

Han var også med på å avsette kong Christian den andre omkring år 1523 og han var hos kong Frederik den første omkring år 1528 for å klage, etter at Vincent Lunge og hans menn hadde overfalt Johan og hans familie på hjemgården deres i Sogn og jaget dem på flykt. Deretter hadde Vincent overtatt gården, som bar navnet Kroken. Kong Frederik sendte et brev til erkebiskopen Olav og ber han om å hjelpe Johan med å ta tilbake det som rettmessig tilhører Johan. Les mer om dette på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden. Trykk her for å lese mer om kong Christian, trykk her for å lese mer om kong Frederik og trykk her for å lese mer om Vincent Lunge.

Kjeld Tordsson var en stor tilhenger av kong Christian den andre og gav ham sin fulle støtte. Da kong Frederik overtok forsatte Kjeld med å hylle sin gamle konge. Kjeld ble tilslutt straffet for dette og han mistet alle eiendommene sine. Omkring år 1532 gav Frederik disse eiendommene videre til Johan Kruckok som et slags plaster på såret for det som Vincent hadde gjort. Noen av disse eiendommene var Tjerne i Ringsaker, Dyne i Båhuslen og Ingeborg i Ringsaker. Johan var både riksrådmedlem og lensmann løpet av livet sitt og han ble også utnevnt til ridder.

Johan giftet seg omkring år 1510 med Gudrun Tordsdatter, som ble født omkring år 1485. Hun var datter av Tord Aslaksson Baat, som døde omkring år 1499, og av Birgitte Henningsdatter, som ble født omkring år 1465. Tord, som ble født i Viken i Båhuslen, var lagmann i Viken. Birgitte kom fra Tjerne i Ringsaker. Hun og Tord hadde også sønnen Kjeld. Les mer om han i avsnittet over her. Det var skifte etter Johan og Gudrun omkring år 1539. En enkel kilde mener at Johan først var gift med Adelus? Men jeg har ikke funnet andre kilder som støtter dette. Johan og Gudrun hadde sju barn.

1. Anne Johansdatter Kruckow, som døde omkring år 1602, var gift med Jon Olufsson Theiste, som ble født omkring år 1500 i Bergen og som døde omkring år 1555. Jon var sønn av Oluf Theiste, som var ombudsmann i Bergen, og av Kristine Scak, som etter sin manns død flyttet til Kaupanger i Sogn. Oluf ble drept omkring år 1539 på Hof. Jon bodde en periode i Danmark der han jobbet under den danske admiralen Christoffer Trondsson. Les mer om det på undersiden om Christoffer på denne nettsiden. Jon og Christoffer må nok ha vært gode venner. Maren Christoffersdatter Tronds, som var en av døtrene til Christoffer, giftet seg med Olaf Jonsson Theiste, som var sønnen til Jon. Anne og Jon bodde på Kroken, Hafslo, i Sogn, der de fikk tre barn.

A. Olaf Jonsson Theiste giftet seg omkring år 1570 med Maren Christoffersdatter Tronds, som ble født omkring år 1550/52 og som fremdeles levde omkring år 1578. Les mer om Olaf og Maren på undersiden om Maren på denne nettsiden.

B. Karen Jonsdatter Theiste giftet seg med Anders Christensson, som var borgermester i Bergen. Da Anders døde giftet Karen seg på nytt med Henrik Mund fra Iden. Karen fikk ikke barn i det andre ekteskapet. Men hun og Anders hadde et barn.

B1. Johan Andersson, som ble født omkring år 1562 og som døde omkring år 1607, var rådmann i Bergen. Han var først gift med Maren Jørgensdatter, som var datter av Jørgen Clausson Valravn og av Anne Finnsdatter til Samsal. Anne døde omkring år 1604. Johan og Maren hadde barnet Anna Johansdatter, som ble gift med Laurits Michelsson.

Da Maren døde giftet Johan seg på nytt med Sidsel Axelsdatter Guntersberg, som var datter av Axel Henriksson Guntersberg, som ble født omkring år 1545 og som døde omkring år 1588, og av Kristine Trondsdatter Benkestok, som ble født omkring år 1530 og som døde omkring år 1572. Kristine og Axel hadde også datteren Karen Axelsdatter Guntersberg, som var født omkring år 1565 og som døde før år 1586. Les mer om henne på undersiden om Baroniet på denne nettsiden. Axel var sønn av Henrik Guntersberg. Les mer om Henrik lenger nede på denne undersiden. Axel dreiv på med handel og sjøfart. Han var en ganske rik mann på sin tid og han var av pommerens ætt.

Axel hadde eiendommer på Mel i Kvinnherrad og på Torget i Helgeland. Fra omkring år 1574 hadde han Helgeland som len. Axel var omkring år 1536/37 høvedsman på festningen på Steinviksholmen under ledelse av erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Les mer om dette på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden. Trykk her for å lese mer om festningen og trykk her for å se navnene på de fleste som jobbet på festningen. Axel døde omkring år 1588 på sin eiendom Torget på Helgeland. Johan og Sidsel fikk ikke barn.

Kristine Trondsdatter var datter av Trond Benkestok, som ble født omkring år 1490 og som døde omkring år 1558, og av Anna Jonsdatter Haar, som ble født omkring år 1510 og som døde omkring år 1569. Trond hadde eiendommer både på Melø og på Jordanger, men han og Anna bodde nok i Bergen. Trond arvet en del eiendommer etter Magdalena Olavsdatter Bagge. Les mer om Magdalena på undersiden om Baroniet på denne nettsiden. Både Trond og Anna ble ved sin død begravet ved domkirken i Bergen. Trykk her for å lese mer om domkirken i Bergen. Anna Jonsdatter var datter av Jon Olsen Haar, som ble født omkring år 1470, og av Elene Aslagsdatter av Lund. Jon og Elene hadde også barna Hallstein Jonsson Haar og Nils Jonson Haar. Les mer om Nils lenger nede på denne undersiden.

C. Gudrun Jonsdatter Theiste giftet seg med Jørgen Pedersen Staur fra Nervik i Ølen. Da Gudrun døde giftet Jørgen seg på nytt med Margrete Christoffersdatter Tronds, som ble født omkring år 1557 og som fremdeles levde omkring år 1578. Les mer om Margrete og Jørgen på undersiden om Margrete på denne nettsiden. Jørgen fikk ingen barn med Gudrun.

1. Anne Johansdatter Kruckow giftet seg på nytt med Anders Nilsson omkring år 1561, etter at Jon Olufsson Theiste døde omkring år 1555. Anders og Anne bosatte seg på Kroken, der Anders er nevnt omkring år 1562. Omkring år 1565 bodde Anne og Anders i Dale skibrede i Sogn. Der fikk han et brev om å være hørig og lydig mot lensmannen på Bergenhus og betale årlig sine avgifter. Samtidig måtte Anders også gjøre tjenester, tynge og besvær, som Erik Rosenkrants påla han å gjøre. Trykk her for å lese mer om Bergenhus og om Erik. Erik stammet fra den samme slekten i Danmark som baron Ludvig Holgersen Rosenkrants stammet fra. Les mer om Ludvig på undersiden om baroniet på denne nettsiden. Omkring år 1568 fikk Anders et nytt brev medpåminelse om dette. Anders ble sist nevnt omkring år 1594. Anna døde omkring år 1602. Hun og Anders fikk et barn.

D. Jon Andersson, som døde omkring år 1607, var gift med Øllegard Pedersdatter. Hun var hans andre kone. De to hadde et barn.

D1. Jan Jonsson, som ble født omkring år 1605, giftet seg omkring år 1630 med Mette Søfrensdatter, som var født omkring år 1610 og som døde omkring år 1661. Mette var datter av Søfren Lauritsson, som ble født omkring år 1575 og som døde omkring år 1653, og av Anne Madsdatter, som ble født omkring år 1587 og som døde omkring år 1670. Søfren, som kom fra Sønderjylland i Danmark, og Anne, som nok også kom fra Danmark, bodde på Luster i Norge. Jan og Mette bodde også på Luster og de hadde to barn.

2. Margrethe Johansdatter Kruckow, som fremdeles levde omkring år 1495, giftet seg med Mathis Pedersson. Han var væpner. Han og Margrethe hadde et barn.

A. Johanne Mathisdatter giftet seg med Bjørn Gunnarsson.

2. Margrethe Johansdatter Kruckow, som fremdeles levde omkring år 1495, giftet seg på nytt med Gaute Kane, etter at Mathis døde. Gaute var lensherre i Sunnmøre og han ble drept av bøndene i Borgund omkring år 1496. Han og Margrethe hadde et barn.

B. Kirsten Gautesdatter Kane giftet seg med Peder Gris, som var lensherre på Akershus. Han og Kirsten hadde et barn.

B1. Eline Pedersdatter Gris var gift med Eirik Eiriksson Gyldenhorn, som levde fremdeles omkring år 1534. Han var lagmann i Oslo og hadde tittelen ridder. Han var sønn av Eirik Eiriksson Gyldenhorn, som var født omkring år 1445, og av Ingeborg Eiriksdatter. Eline og Eirik hadde datteren Kristin Eiriksdatter Gyldenhorn, som var født omkring år 1510 på Ellingard.

Kristin giftet seg omkring år 1540 med Eiler Brochenhuus på Vernø kloster på Rygge i Østfold. Han var født omkring år 1483 og han døde omkring år 1546. Eiler var sønn av Henrik Brochenhuus og Margrethe Bild. Hun og Henrik bodde på Sondergaarde, Rorup, i Odense i Danmark. Kristin og Eiler bodde også i Rorup. De to hadde barnet Margrete Eilersdatter Brochenhuus. Les mer om henne lenger nede på denne undersiden.

3. Barbara Johansdatter Kruckow var gift med Jens Olson Bratt, som var kannik i Trondheim. Han hadde også vært prest på Aure i Nordmøre. Torbjørn Olsen Bratt, som var broren til Jens, var den første lutherske biskopen i Trondheim. Barbara og Jens hadde ikke barn.

4. Adelus Johansdatter Kruckow, som ble født mellom omkring år 1515 og omkring år 1524 og som døde omkring år 1600/05, var gift med Nils Jonsson Haar, som døde omkring år 1572. Nils var sønn av Jon Olsen Haar, som ble født omkring år 1470, og av Elene Aslagsdatter av Lund. Les mer om dem lenger oppe på denne undersiden. Adelus og Nils bodde på Mel i Kvinnherrad, der de hadde et barn.

A. John Nilsson Haar, som døde omkring år 1580, giftet seg med Elsa Christoffersdatter Tronds, som var født omkring år 1550/51 og som fremdeles levde omkring år 1625. Les mer om John og Elsa på undersiden om baroniet på denne nettsiden.

4. Adelus Johansdatter Kruckow, som ble født mellom omkring år 1515 og omkring år 1524 og som døde omkring år 1600/05, giftet seg på nytt med Henrik Guntersberg, som ifølge min kilde var faren til Axel Henriksson Guntersberg. Dermed ble Adelus stemoren til Axel. Les mer om Axel lenger oppe på denne undersiden. Adelus og Henrik bodde på Mel i Kvinnherrad. De hadde ikke barn.

5. Hans Johansson Kruckow. Omkring år 1532 viste han sin støtte til Eske Bille, som skulle prøve å ta erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Les mer om dette på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden.

6. Jon Johansson Kruckow valgte motsatt side og tok tjeneste i staben til erkebiskopen omkring år 1532. Les mer om dette på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden.

7. Jørgen Johansson Kruckow, som døde omkring år 1601, giftet seg omkring år 1582 med Margrete Eilersdatter Brochenhuus, som var datter av Eiler Brochenhuus, som ble født omkring år 1483 og som døde omkring 1546, og av Kristin Eiriksdatter Gyldenhorn, som ble født omkring år 1510. Les mer om Eiler og Kristin lenger oppe på denne undersiden. Jørgen og Margrete hadde ikke barn.

Kilde: http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustungkruckow.htm

Johan Kruckow

Johan Kruckow (ca. 1470 - ca. 1539) fødd i Bergen, busett på Sørheim. Riksråd 1524-1536, adelsmann og lensherre i Sogn. Høyrde til ei rik adelsætt som stamma frå Pommern i Tyskland, og som m.a. rådde over store jordeigedomar på Vestlandet og på Island. Bestefaren Hans Kruckow var også riksråd midt på 1400-talet. Store inntekter

Johan Kruckow busette seg truleg på Sørheim ved Lustrafjorden, hadde eigne skip og dreiv m.a. med nordlandshandel. Kruckow hadde m.a. skatte- og leigeinntekter på jordleige frå fem skipreider i Sogn, og eigde dessutan ein del gardar på Island. Riksråd

I 1524 var han som riksråd med på å velgje Fredrik I til konge i Noreg, og vart sidan ein av dei viktigaste støttespelarane til kong Fredrik i kampen kring kongemakta i Noreg mot den upopulære Christian II. Då Fredrik I gjekk sigrande ut av kampen mot Christian II, fekk Kruckow tildelt store jordeigedomar på Ringsaker og i Båhuslen som takk for støtta til Fredrik. Johan Kruckow vart ein alliert til den mektige katolske norske erkebispen Olav Engelbrektsson. Mislukka leigemord

Vincent Lunge, den mektige lensherren til Bergenhus, kom i strid med Kruckow. Vincent Lunge var kjend som ein maktsjuk og grådig fyr. Han hadde m.a. rett til å krevje inn skattar frå jordeigedomar i Sogn. I 1527 prøve Vincent Lunge å ta livet av Kruckow ved å sende 40 leigesoldatar etter han. Kruckow rømde og berga livet, men garden hans ved Lustrafjorden vart plyndra. Seinare fall Vincent Lunge i unåde og vart etter ei tid drepen. Busette seg på Sørheim

Etter desse hendingane busette Kruckow seg truleg på Sørheim, for i 1531 skreiv han seg for «Johan Kruckow aff Søderem». Same året fekk han kongebrev på store jordeigedomar kring Lustrafjorden og på Nordnes og Fimreite ved Sogndalsfjorden.

Av dei sju borna til Kruckow vart dottera Anna først gift med adelsmannen Jon Olafson Teiste, som vart den første frå denne adels-ætta som eigde Ytre Kroken. Deretter vart ho gift med skrivar Anders Nielsen, som vart den første som fekk råderett over det spesielle Dale len - sjå: Dale var eige len og futedøme.

Sonen Hans Kruckow (ca. 1500 - ca. 1567) vart også ein sentral politikar i Noreg i tida kring reformasjonen, og var m.a. valt til utsending for det norske riksrådet til eit kongeval i København i 1534.

Kilde: http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Johan_Kruckow

GEDCOM Source

@R450142377@ Ancestry Family Trees Online publication - Provo, UT, USA: Ancestry.com. Original data: Family Tree files submitted by Ancestry members. Ancestry Family Tree http://trees.ancestry.com/pt/AMTCitationRedir.aspx?tid=102739849&pi...