Kristina "Smørhetta" Toraldesdotter Kruckow / Aspa / Hoven

Se denne: http://no.wikipedia.org/wiki/Tolstad

Kristina Toraldesdatter, også kalt Kirstine, Kristine Smørhetta eller Smørhatt. Gift fire ganger, ingen barn.

NB: Kristina is NOT married to her brother Ivar, and she had NO CHILDREN.

Kristina Toraldsdtr. var først gift med Svein Arneson, så med Holte Jonson. Kven ho var gift med tredje gongen er meir usikkert, men i innleiingskapitlet til Aspa-seminaret, Sandvika 25. oktober 1996, Kristiansund 6 -- 7. september 1997, av Tore Vigerust er Herr Hans Kruckow sett opp som 3. mannen til Kristina. Siste ektemannen var Herlaug Pedersson (Jernskjegg) på Mæla og til Fit. Då det er utervingar som tek arv etter Kristina, så hadde ho heilt sikkert ikkje livsarvingar.

Toralde Sigurdson skulle først ha vore gift med ei Ragnhild (Torsteinsdtr.?)

Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.

http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/personer/a/arneson_svein.htm

--------------------------

Kristine Taraldsdatter og Sven Arnesen

Vi vet at Kristine var gift med Sven Arnesen. Det vet vi fra en dom fra Skien 26.3.1490 om noe jordegods i Hallingdal som Jens Pedersen (bror til Herlaug Pedersen) hadde solgt til Sven Arnesens arvinger. Kjøperne hadde krevd kjøpesummen igjen av barna til Jens Pedersen fordi det skulle ha vært Sven Arnesen sitt gods. Det opplyses så at Sven Arnesen hadde vært gift med fru Kristine Toraldsdatter. Ragnhild Jensdatter la da fram et vitnebrev om at fru Kristine hadde arvet det etter sin mor fru Adelis da hun var gift med Herlaug Pedersen. Det ble også ført andre bevis på at det ikke var Sven Arnesen sitt gods. Arne Ewinsen hadde vært ombudsmann for fru Adelis og innkrevd landskyld for henne. Fru Kirstin var gift fire ganger. Fru Adelis eide selv godset da Kirstin var gift med Herlaug Pedersen. Fru Kirstin hadde så arvet godset (DN V nr 948). Thomle (1934) skriver at Sven Arnesen kan ha vært sønn til Arne Ewinsen som var ombudsmann for fru Adelus Erlingsdatter (se over). Grunnen til at Arne Ewinsen er omtalt i 1490 kan være at han var far til Sven Arnesen. Arne Ewinsen har da innkrevd landskyld; ikke som eier, men som ombudsmann for fru Adelis. Om det ikke er slik er det vanskelig å forstå hvorfor Arne Ewinsen i det hele er omtalt i dokumentet.

Fra 24.3.1398 (DN I nr 562) har vi et delvis ødelagt dokument fra Bergen. To tyske kjøpmenn i Bergen forteller at de var i Vår Frues kjerkegård i Bergen. Der var også Magnus Håkonsen og Svein Arnesen. Hvorfor de var der og hva som skjedde mellom dem vet vi ikke, da denne delen av dokumentet er ødelagt. De to kjøpmennene og futen Jens Beintsen prøvde å megle mellom dem. Jens og Svein gikk så ut av kjerkegården og hjemover. Da de kom til Skreddergaten foran Samsongarden, kom Magnus springene etter dem med sine tjenere, med sverd i hånden. Svein klarte å berge seg, mens hans tjener slo ihjel Magnus sin tjener. Det kan tyde på Sven bodde i Bergen på dette tidspunktet. Han har nok vært myndig så et forslag på fødselsår kan være omlag 1375. Han har nok da vært en god del eldre enn Kristina, som vi får tro er født på slutten av 1390-tallet.

I Aslak Bolts jordebok (Munch, 1852, s. 34, 37 og 39) finner vi at erkebiskopen var blitt eier av en del jordegods i Nord-Trøndelag fra Svein Arnesen. I de samme gardene finner vi også Halvard Alfsen som tidligere eier. I Bjørnegård ser vi at i tillegg til Hallvard Alfsen, hadde også Erik Sigurdsen vært eier. Det er ikke urimelig at dette er gods som disse hadde arvet. Halvard Alfsen og Erik Sigurdsen hørte begge trolig hjemme i Gudbrandsdalen (Sandbu og Bjølstad). Årsaken til at de kvittet seg med eiendelene kan være at de lå for langt unna. Når Svein Arnesen muligens var arving av jordegods sammen med to gudbrandsdøler, er det mulig at en må lete etter noen av hans forfedre der. Arne Ewinsen har likevel vært ombudsmann i Hallingdal,og kan nok ha vært bosatt der. En annen forklaring er at dette var gods som egentlig tilhører Kristina Taraldsdatter og hennes slekt. Tidspunktet for handelen med erkebiskopen kjenner vi ikke, men Halvard Alfsen døde i januar 1429 (Engebret Hougen, 1953, s 28-29). Det er da rimelig at også Svein Arnesen var eier før den tid

I et skriv fra 1494 (DN XXI nr 666) hører vi om at Torstein Askelsen hadde bedt tre lagrettemenn vitne at Svein Arnesen i fordums tid hadde hatt eiendeler i Stavneim (på Varhaug), Hogstad, Kvassheim (på Ogna), Taksdal (på Time) og “Sandh” på Jæren. De hadde hørt at “Druga” Offstad eide godset “som Svein Arnesens fader var”. Hvordan den siste setningen skal tolkes er usikkert. - I over hundre år ble godset etter Sven Arnesen behandlet i ulike rettsaker og rettsinstanser. Sven Arnesen har nok ikke hatt livsarvinger - og dermed heller ikke Sven og Kristine. Det er ikke av interesse å følge disse stridene videre her. Ut fra de senere rettsstridene mente Steinnes (1962, s 211-212) at Svein Arnesen måtte ha vært eier av Mjelva-godset i Romsdalen. Det besto av følgende garder i Bolsøy herred: Ekrå, Sigernes, Hatlen, Skjerslia, Mjelva, Hjellset og Talset løp.

Når Kirstine og Sven var gift med hverandre vet vi ikke, men det må tydeligvis ha vært før hun ble gift med Herlaug Pedersen. Asgaut Steinnes mente det også kunne ha vært før Kristine ble gift Holte Jonsen. Det er ikke noen kilder som motsier det.

Kristine Taraldsdatter og Holte Jonsen

2.4.1426 ga Holte Jonsen kvitering til Eirik Bjørnsen for leie av (?) Tolstad og Kvernberget i Vågå (DN XI nr 144). I Kvernberget produserte de kvernsteiner som ga en betydelig inntektskilde til eierne. 31.3.1437 ble det framført vitner på at Holte Jonsen tilbød Anund Niklissen å bygsle garden Tolstad i Vågå, som Holte hadde i bestyrelse fra sin svigermor fru Adelis Erlingsdatter (DN I nr 760). Når Adelus Erlingsdatter var eier av Tolstad, har nok Holte Jonsen alt i 1426 vært gift med Kristine.

Seglet til Holte Jonsen i 1426 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen).

En gang i Eskilds periode som erkebiskop (1402-1428) ga Holte Jonsen flere garder i Sunndal på Nordmøre til erkebiskopen. Det var Hovin, Løkine, Toskine, Litla Flatanade, Bjarnahiella, Giogrin, Lodhænge (AB s 73). Når Holte Jonsen her gir gods til erkebispestolen må vi tro at det er gods som han hadde etter Kristine. Holte Jonsen var selv av ætt fra Østlandet og det er tvilsomt om han også har hatt eiendommer på Nordmøre. Vi kan derfor med stor sannsynlighet se for oss Kristine Taraldsdatter som den egentlige giver av dette godset. Det kan være at det er gods som ble gitt som sjelebønn for Sven Arnesen.

I erkebiskop Aslak Bolt sin jordebok fra omlag 1440 (AB s 108) opplyses det at halvparten av Ænes i Sunnhordaland var kjøpt fra hustru Brynhild Josefsdatter (se om henne under Kvam) og den andre halvparten fra Holte Jonsen. Brynhild sin eiendel kjøpte erkebiskopen før 1389, da Brynhild gikk i kloster. Når Holte solgte sin del vet vi ikke. Igjen er det tvilsomt om Holte Jonsen hadde eiendeler i Sunnhordaland. Igjen kan vi nok se for oss at dette er en støtte til erkebispestolen, som var styrt fra Kristine selv.

2.12.1438 er Holte Jonsen omtalt som død (DN IV nr 871). Sigrid Arnsteinsdatter solgte sin eiendom i Åmot i Nes på Romerike. Hun ble eier da Holte Jonsen døde. Holte Jonsen må da ha vært gift med Kristine senest i 1426 og vært gift til 1437 eller 1438. Når Sigrid er arving er det nok mest trolig at heller ikke Holte og Kristine hadde livsarvinger.

Kristine Taraldsdatter og Herlaug Pedersen

Thomle (1933) skriver at Herlaug Pedersen het Herlaug Pedersen Jernskjegg, men han brukte ikke i noen av de kildene vi har det som slektsnavn. Bjørkvik (1966, s 166) legger til at han var dansk.

Første gang vi møter Herlaug er i en instruks som dronning Margrete skrev en gang mellom 21.1 og 15.2.1405. Kong Erik (av Pommern) skulle da på hyllingsreisen i Norge. Hun skrev blant annet at en som het “Herluch” og Jesse Eriksen skal ri med kongen. Hun legger til at Herlaug kjenner bøndene Taranger, 1912, s 73 og 75). Det sies også at Herlaug skal bli ved hestene. Taranger tolker det som at han er “fodermarsk”.

18.10.1410 (DN VII nr 373) gir Herlaug Pedersen kvitering etter et drap. Det angis at våpenseglet henger ved (en “Ibskal”). Brevet er skrevet på Mærden i Gjerpen ( DN I nr 831). Det å ha et muslingskall i seglet sitt var på denne tiden et tegn på at en hadde vært på pilgrimsferd til apostelen Jacobs grav i Santiago i Spania. De fleste hadde nok et religiøst motiv for pilgrimsferden, mens det for noen var en unnskyldning for å dra på ferie. Vi får tro at Herlaug hade religiøse motiver. Slik sett kan han ha vært en ektemann for Kristine med samme sinnelag. Dette dokumentet er første gang vi møter ham på Mærden. Det ser også ut til å ha vært Herlaugs bosted fram til han gifter seg med Kristine Taraldsdatter.

Seglmerket til Herlaug Pedersen 21.6.1432 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen).

I dokumenter fra 1413 eller 1414 (DN XI nr 128) (DN VIII nr 78) framgår det at Herlaug var fut i Skienssyssel. Han er så omtalt i et annet dokument fra 4.8.1421 (DN XXI nr 284), men uten at han ikke omtalt med tittel. I et dokument fra 10.1.1424 (DN XV nr 52) er Herlaug omtalt som sysselmann i Skiensysselet. 12.1.1424 (DN I nr 710) omtales Herlaug Pedersen som undersysselmann. 24.2.1426 (DN I nr 710) er Herlaug Pedersen omtalt som væpner. 4.7.1430 (DN V nr 595) ble noen garder pantsatt til Herlaug Pedersen. 4.7.1430 (DN III nr 706) er Herlaug Pedersen lagrettemann i Skien, uten noen annen tittel. 21.6.1432 (DN I nr 738) og 26.9.1432 (DN I nr 740) skriver Herlaug Pedersen i Skien at han er fut i Skienssyssel. Vi ser altså at det er en blanding i tittelbruken. Han har nok vært fut eller undersysselmann, som vi får tro betegnet det samme. Omtalen i 1424 som sysselmann kan ha være feil eller det kan være at han har fungert som sysselmann i en kort periode, når sysselmannen har vært bortreist. 31.3.1433? (DN I nr 741) betegnes Guduf Kristiansen for fut i Skiens syssel. Herlaug har nok da fått andre oppgaver.

14.1.1435 (DN III nr 729) er væpneren Herlaug Pedersen vitne i Oslo, og det ser ut som om Oslo nå i noen år var hans tilholdssted. I 1436 startet et opprør på Østlandet. Det var bønder og lavadelsmann med Amund Sigurdsen Bolt som leder, som sto bak opprøret. Det var rettet mot nye skattepålegg og futenes framferd. Fram til 23.6.1436 sto opprørerne sterkt, og riksrådet måtte betrakte opprørerne som likeverdige (Imsen, 1977, s 359-360). 23.6.1436 (DN III s 733) inngikk tolv norske riksråder og væpnere en overenskomst med bondehøvdingen Amund Sigurdsen (Bolt) og hans tilhengere. Avtalen skulle gjelde til 11.11.1436. Til da skulle det være fred mellom partene. I avtalen står det også at Herlaug Pedersen og Jøsse Thomassen likeså skulle holde fred i samme periode. Det kan nok tolkes som at det var Herlaug og Jøsse som sto i spissen for styresmaktenes kamp mot opprørerne og at de skulle holde våpenhvile, på samme måte som opprørerne. 1.8.1438 (DN XXI nr 371) er han fortsatt i Oslo. Bjørkvik ( 1996, s166) skriver at Herlaug var målet for Halvard Gråtopp sitt opprør mot styresmaktene i Telemark i 1438, og at han da var fut. I såfall må han ha returnert til Skien i 1438.

12.3.1443 får vi vite at Herlaug Pedersen tidligere hadde gitt bort noen eiendeler i garder i Vestfold (DN VII nr 318). 30.3.1444 (DN I nr 692) forlikte to mann seg med Herlag Pedersen for rov og opprør.Det kan være at Herlaug hadde vært utsatt for et nytt opprør, men mer trolig er det knyttet til 1436 eller 1438. 15.6.1446 (DN I nr 797) er væpneren Herlaug Pedersen dommer i en arvesak. 16.6.1447 (DN I nr 800) kjøper Herlaug Pedersen en eiendel. Brevet er satt opp i Skien. 26.11.1447 (DN I nr 803) bekrefter Herlaug Pedersen et brev som lagrettemann i Skien. I juli 1448 (DN I nr 805) kjøpte Herlaug Pedersen igjen en eiendel. 17.8.1449 (DN II nr 785) er væpneren Herlaug Pedersen vitne i Numedal.

31.2.1456 (DN III nr 834) er det vist til en dom som riksrådet gjorde i Trondheim. Dommen er udatert, men samme året ble Torleif biskop i Bergen (august 1450). Melom riksrådene finner vi Herlaug Pedersen. I august 1450 må vi gå ut fra at Herlaug er gift med Kristine Taraldsdatter. Vi møter ham nå også for første gang utenfor Oslofjord-området. Med sitt standsmesssige gifte må vi tro at han også har blitt opptatt i riksrådet. Ekteskapet får vi tro er inngått mellom 1447 og 1450. Er Herlaug født på 1380-tallet og Kristine på 1390-tallet, var de altså begge godt voksne på denne tida. 8.10.1453 (DN VI nr 545) er Herlaug Pedersen i Bergen og undertegner et brev som kong Christian I skriver om Hans Kruckow. Herlaug omtales som væpner og medlem av riksrådet. Videre ser vi at Kraft (1830, s 961) skriver at Herlaug Pedersen “forekommer her 1453”, det vil si på Fet, men uten å oppgi kilde.

9.9.1454 satte Herlaug Pedersen opp et brev på Merden. Han kviterte Svenke Sveinsen for bøter på vegne av Gunnar Øysteinsen etter overfall på Herlaugs svenn Jeppe Falster og på Herlaugs gård i Hardanger (DN I nr 831). Når Herlaug har en eiendel i Hardanger er det nok snarere eiendeler til Kristine Taraldsdatter. 1.7.1455 (Johnsen mfl, 1914-18, s 110-112) var Herlaug Pedersen omtalt som knape og undertegnet et brev kongen og riksrådet satte opp i Elfsborg. Det var om Hansebyene. Seglet henger ved brevet. 9.7.1455 (Johnsen mfl, 1914-18, s121) signerer Herlaug Pedersen igjen et dokument. I seglet står det “s’ herlogh pæderson”- seglet til Herlaug Pedersen. I 1457 underskriver væpneren Herlaug Petersen et vitnebrev i Bergen (DN XXI nr 487). 19.1.1458 (DN III nr 842) er riksrådet deriblant Herlaug Pedersen i Skara. De lover å ta kong Christians eldste sønn til konge, når kongen dør. Det er siste gang vi hører om Herlaug i live. Sine siste år har han altså reist rundt som riksråd. Kristine får vi tro bodde på Fet.

14.10.1458 kunngjør væpneren “Jones” Petersen i Skien at han har inngått forlik med om noe jorder som broren Herlaug Petersen hadde hatt før (DN XXI nr 495). Det er ikke utrykkelig sagt at Herlaug var død, men dokumentet kan tyde på det. Det kan være at han døde i pesten dette året. En endelig bekreftelse har vi 8.6.1459 (DN I nr 848). Jens Pedersen stadfestet sin avdøde bror Herlaug Pedersens salg av en eiendel. 27.9.1459 skjøter væpneren Jens Pedersen til kong Christian (I) det jordegodset som han arvet etter sin bror Herlaug Pedersen i Skienssysselet (DN I nr 849). Når broren er arving viser det at Herlaug Pedersen må ha dødd uten livsarvinger. 14.3.1474 (DN III nr 905) gjorde likevel Jens Pedersen et forlik blant annet om “Tiordonxgiof” (tiendegaven?) som Christin Herlaugsdatter hadde gitt faren Herlaug Pedersen, og mye annet som hadde vært mellom dem. Slik det er skrevet er nok Christin død. Herlaug må altså ha vært gift minst to ganger.

Kristine Taraldsdatter til Fet som enke

19.9.1460 kunngjør Kristine Taraldsdatter enka til væpneren Herlaug Pedersen, at hun på grunn av gjeld selger en del eiendomer (DN XXI nr 510). Det er gardene Aspa, Boksaspa, Berg, Leira, Stein, “Tyun” (Tevik?) som samlet blir kalt for Aspa-godset som årlig gir en rente på 12 spann (korn). Kjøper er erkebiskopen Olaf Trondsen og kjøpesummen ble satt til 60 gylden. I erkebiskop Olav Trondsens tid, det vil si 1459-1479, kjøpte domkjerka “andre” halvparten av Jøa (“Ioen”) i Aure på Nordmøre av Kristine Taraldsdatter (AB s 65). Den første halvparten var gitt av Aslak Jonsen i erkebiskop Aslaks sin tid (1428-1450). Salg av eiendeler kan tyde på at Kristine har fått økonomiske problemer etter at ektemannen døde. Det kan også ha vært en skjult gave da hun allerede hadde gitt bort mye jordegods. En hadde ikke lov til etter gjeldende rett å gi bort mer enn 25% av kjøpegodset (fjerdingsgave) og 10% av arvegodset (tiendegave) sitt. Ved å selge jord kunne pengene gå til sjelebønn for Herlaug Pedersen.

Kristine er død i 1463

Skal vi oppsummere henne gjennom de kildene vi har, har hun vært en kvinne fra det øverste sosiale laget. Hun har fått store eiendommer i arv fra sine foreldre. Hun var gift fire ganger. Hun har nok hatt en sterk religiøs tro og hun ga betydelige eiendeler til erkebispesetet i Trondheim. Hun ser også på slutten av sitt liv at brorsønnen blir valgt til erkebiskop.

Kristines fjerde ektemann

Han er foreløpig ukjent, men det er god plass til ham før 1426 og mellom 1438 og 1447. Vigerust (1997, s 8) gjetter på at Kristinas tredje mann kan ha vært ridderen Hans Kruckow. Dersom de giftet seg må de ha gått i kloster sammen i 1453. De har da ikke blitt opptatt som klostermedlemmer, men fått en pensjonistbolig i klosteret. Fra Sverige omlag hundre år tidligere (Nordahl, 1997, s 86) hører vi om en slik avtale. Ekteparet fikk da samme kost som abbeden og de hadde med seg svenner (tjenere) og hester i klosteret. Jeg anser likevel et slikt ekteskap som uforenlig med min forståelse av hvorfor Herlaug Pedersen opptrer på Vestlandet i 1453 og skriver seg til Fet. Han var nok da på Vestlandet fordi han hadde giftet seg med Kristine Taraldsdatter. Kristine kan da ikke ha vært gift med Hans Kruckow.

Når Kristine etter sin død blir omtalt som “fru” må det enten være feil eller så må den fjerde ektefellen har nok vært ridder og medlem av riksrådet. Vi ser at Anna enka til Trond Benkestok ble omtalt som “fru” da hun døde, uten at mannen var en ridder. Så vi må nok være forsiktige med å konkludere at Kristinas fjerde ektemann var en ridder. Vi er nok da på jakt etter en rik mann som dør i perioden 1338 og 1447. Det er mange mulige kandidater, men det er lite å holde seg til så forslag til kandidater blir helst spekulasjoner.

Arvingene til Kirstine Taraldsdatter på Fet

Vi vet ikke sikkert om og i tilfelle hvor mange barn Kirstine hadde. Vi ser at hun ble arvet av slektninger. Det kan bety at hun ikke hadde livsarvinger eller at hun hadde testamente. Som jeg har vært inne på før er det likevel et åpent spørsmål om Kristine hadde mulighet til å testamentere så mye mer gods enn det hun allerede hadde gitt bort, i forbindelse med sjelbønner for sine ektefeller. Vi hører heller ikke om at hun hadde livsarvinger. Hovedarvingene skulle da være brorbarna. Vi ser at Fet kom i eie til Ivar Trondsen. Det kan også være at hun hadde en søster som vi ikke vet navnet til, og som kan ha vært arving.

29.9.1463 solgte Botolf Eidridesen ( se Kvamsætten side 46) garden Tolstad i Vågå til herr Alf Knutsen og fru Magnhild Oddsdatter (DN I nr 864). Botolf hadde arvet Tolstad med Kvernberget etter sin “frenke” fru Kirstine Toraldsdatter, “Gud være hennes sjel nådig”. Ordet frenke er i skriv fra denne tida brukt om kvinnlig slektning i sin alminnelighet. De var altså i slekt, men hvor nært sies det ikke noe om. Botolf bekrefter å ha fått betaling. Brevet ble satt opp i Bergen. Vi kan se for oss at Kristine kan ha vært tanten til Botolf Eindridesen. I såfall var Eindride Botolfsen gift med en datter enten av Toralde Sigurdsen eller Adelis Erlingsdatter.

Erik Andersen og Margrete Ivarsdatter på Fet

Biskopen i Bergen Absalon Pedersen skrev på 1560-tallet at ridderen herr Erik Andersen hadde bodd på Fet i 1471. Han er ikke kjent fra andre kilder. En eller annen tilknytning mot Kristine Taraldsdatter Smørhetta er det nok, men hvilken er ukjent. Sollied (1938) skriver at det kan være at de var foreldrene til Adelus Eriksdatter (Kruckow) (se side 78-79). Erik må i såfall ha tilhørt Kruckow-familien. Thomle (1934) avviser dette og mente at Erik Andersen kan ha ha vært sønn eller sønnesønn av Kristine Taraldsdatter. Det er likevel ikke noe i det kildematerialet vi har som tilsier at Kristine hadde livsarvinger.

Fru Kirstin på Fet og Guttorm Nilssen (“Tre liljer”)

Et dokument fra 15.8.1539 gir flere spørsmål enn det løser. Det framgår at Mølster på Voss tidligere var tildømt forstandige mann Guttorm Nilssen i Bergen i stedenfor en jord som heter Nytteland. Guttorm hadde opptrådt på vegne av fru Kirstin på “Fiidth”. Når dette var framgår ikke. Det var om 15 matabolsjord med landskyld på 3 løper (DN XII nr 592 og Leiro side 119). Hans Bagge til Steigen hjemlet og sikret så 15.8.1539 Mølster til Truid Ulfstrand til Giske. Det ble gjort på vegne av Engebret i “...ig” (dokumentet er ødelagt her) og hans hustru Anne Olufsdatter. Hun var enke etter Jacob Andersen. Truid hadde betalt førnevnte lagmann Guttorm Nilsen 20 Jachimsdaler og 6 lodd sølv. Dersom eiendommen ved dom ble fratatt Truid eller hans arvinger skulle Hans Bagge holde Truid skadeløs.

Dette er såpass lenge etter at fru Kirstine Taraldsdatter døde, at Guttorm neppe kan være den ukjente fjerde ektefellen. Er det fru Kirstine Taraldsdatter som er omtalt i dette skrivet må Guttorm Nilsen ha vært svært gammel i 1539. Mest trolig har vi da med å gjøre en annen fru Kirstine på Fet eller at Guttorm har opptrådt på vegne av arvingene til fru Kristine. Dersom Guttorm opptrådte på vegne av fru Kristin ca 1463, må han ha vært født senest ca 1440. I 1539 ville han da ha vært omkring hundre år gammel. Vi har da mest trolig å gjøre med en ny fru Kirstin på Fet. Hun er ellers ukjent.

24.11.1509 (DN VI nr 651) er Guttorm Nilsen omtalt første gang i kildene. Han var da lagmann i Bergen. Det var en stilling det ser ut til at han hadde til han døde. Vi kjenner han siste gang i to dokumenter fra 1.8.1539 (DN nr 1114 og 1115) og i dette dokumentet fra 15.8.1539. I forbindelse med DN XV nr 525 fra 20.3.1529 opplyses det våpenseglet hans har “ tre liljer sammenstøtende i skjoldets midte”. Stene (1933, s 259 med referanse til Manderup Schønnebøls innberetninger i 1642 i Dansk Riksarkiv) skriver at Gaute Ivarsen hadde et tilsvarende våpen som Guttorm Nilssen. Liljenes innbyrdes stilling er ikke like, men begge har tre liljer.

Kilder

http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

b.XXI s.390 Sammendrag: Kristin Toraldsdotter, enke etter væpneren Herlaug Petersson, kunngjør at hun på grunn av gjeld hun har pådratt seg etter sin manns død, har solgt mester Olav Trondsson, erkebiskop i Nidaros, Aspa-godset på Nordmøre, med gardene Aspa, Bokksaspa, Berg, Leira, Stein, Tevik(?) og andre jordeparter, som i alt gir en rente på 12 spann årlig, og at hun har fått full betaling.

Handelen skal stå ved lag også om renten skulle vise seg å bli større eller mindre enn antatt i brevet.

Kilde: Fire avskrifter og hender (b, c, d, e) i Langebeks Diplomatarium i Rigs-arkivet, København. - b, som ligger til grunn for gjengivelsen her, er ilegget Varia variorum annorum, som er lagt på året 1440 i Lang. Dipl.Skriveren har føyd til i margen: n) Ao 1460, og under teksten: Origi-nalen findes hos Peder Aspen, een Bonde boende paa Aspen gaardi Tingvolds Preste-giæld i Normørs Provstie. eet par Indsegle eretil bage ubeskadigede. ellers er det eendeel ulæseligt af ond med-fart, især paa 2deStæder, som tilkiendegives i Copien ved Asteriscos.Dend stræg under eendeel ord bemercker, at samme ord icke eretydelig at see i Originalen, men giættede af een eller anden bogstav,som lod sig endnu see. - c har også i margen bokstaven n og årstallet1460, og er en relativt nøyaktig kopi av b. - d er skrevet av Jon Mor-tensson, som i margen har føyd til bokstaven n, årstallet 1460 og påteg-ningen ex Copi/^a/ Chartace/^a/, og under teksten samme tilføyelser som i b.d er visstnok avskrift etter b, men med enkelte avvik i bokstaveringen ogrettinger av åpenbare feil i b´s tekst. - e har samme årstall og påtegning imargen som d, og under teksten d´s opplysning om eieren. e er avskrift etterd. - Om forholdet mellom disse tekstene jfr. nr. 21 her ovenfor. - I Lange-beks Excerpter i Det Kongelige Bibliotek, København, er i G. Schøningsliste Af Aspøens Papirer (nr. 23) et kort utdrag av brevet. - I DetKgl. Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, Ms. 8vo 563, s. 610, fins ogsået kort utdrag skrevet av presten Eiler H. Kempe.

b.XXI s.391
Nummer: 510. Dato: 19. september 1460. Sted: Bergen

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Nuværandis og tilkommandis, som þetta bref se eller høra, helser jack Christin Toraldar dotter1 efterliva Herlaugs Pedersonar2 a Wapen, godar aminningar, venligen med Gud og vaar fruo. Kunnickt-giør med þesso mino breve og fuldalige tilstaar, at jack med en fri

   vilja og beraadt modt [mestom3 for min stora tarv og nød skuld,

som mick mangfalleliga uppaligger for stora skuld og gield, som
jack svarliga uthi kommen er efter mino Husbondis frafald for-
nemde Herlog Pederson, for den harda tid, som er bade uppa
adro4
oc mick og annor stycke, som mick behøvades i Bergona at kiøpa
mick til uppahald5, saa og for dend skuld, som
mick6 ej vel belagliget
er at kunna ærlig fornøyder efter min rento, þer mick tilfalla kand
af samligom minom jordom, som mick med retto tilhøyra, og jack
frelsaligen haft haver i mina daghe, og liggjande ero a Normør, þe
som heita Aspa, Boxaspa, Berg, Leyra, Stein, Tyun7 med adrom jorda
partom, som þertill liggja, og alt kallet er Aspa gods, hucket aar-
liga renter 12 Spand] da haver jack soldt fornemda Aspa gods med
allom sinom luttom og lunedom, Som þertill8 liggja oc fra forno
tilliggat hava i heilom lut og halvom, Hæderverdigosthom Fader og
Herra med Gud, Herra Meister Olaf Trondarson Erkebiskop i
Tronderheim xxxxxx9 gyldene og for saa
Go10 som 60 gyldene en
þertill som os imellom, saa at jack her11 for lauga skiøder hannom
og hans arvingja till everdelige eige undan mick oc minom ærving-
jom under Ham og hans ærvingja. Oc bekiænde jack og
fulladan12
tilstaar med þesso mino obne breve, at jack alrede alla penga up-
borit haver til fullo nøyjo med gode og grejdelige, saa mindsta
penning som mesta, at mick allalreden13 og fulkomliga ret14 atnøgd-
er, da skal fornemder Hæderverdigasta Fader med Gud Meister
Olaf Trondarson Erkebiskop i Trondem og hans rette ærvingja
frelseliga følga og fulliga bruka fornemde Aspa gods med allom
jordom og jordapartom, som þer under liggja og liggat haver fra
forno og nyjo, som svarar 12 Spand (efter15 þett, som forskrevet
staar) hædhan af till everdelige tid fri og alt tiltalesløst16 for mick
og alla mina ærvingja nu varande hædro tillkommande17, varo -
Og saa at fornemda Aspa gods meere18 renta kunde en forskrevne
12 Spand tilsigja, da skal fornemder Ærværdigsta Fader Her
Meister Olaf Trondarson19 framdeels vel fornøgja os, skeer og saa
at rentan þer af kand mindre være, end forskrevet er,þa skal ligevel
þett fornemda kiøb, som imellom os er giort, obryteliga haldas og
b.XXI s.392 stadfestas, som forskrevet er ved20 þette brev. Till saninda herom og
fulkomliga tilstandelse at saa er, da haver eg biddet Hæderværdiga
mand Her Iver Wilkinson21 Provast i Mariæ kirkio i Acslo og
Norige Rikes Canceler Her Alf xxxxx22 Provast at
Afla23 kirkio i
Bergone, Her Finboghe elicteis24 i Berghon, Her Henric Ionson,
Her Gauthe og Her Peder Torlefvson Riddure, som da nær varo,
þa þetta kiøb var giort, settja sin indsigle og25 minom26 firo þettan
bref. datum Berge Anno Domini M/^o/CD/^o/LX/^o/ feri/^a/ sext/^a/ hoc tem-
pore27 ante *fests sancti Mathei et Evangelistæ28 -
1 Lang. Exc.: thords, dvs Thorkilds dotter; 563: Christen Thorszen (an
Torgylszen).- tilbake
2 563: Fadrszon. - tilbake
3 Skarpe klammer i b. - tilbake
4 adrounderstreket. - tilbake
5 Bokstaven c tilføyd ovenfor a2 i b. tilbake
6 Som mick under-streket. - tilbake
7 Tyun understreket. - tilbake
8 Som þertill understreket. - tilbake
9 Krys-sene i b. - tilbake
10 for saa Go understreket. - tilbake
11 om, saa at jack her under-streket. - tilbake
12 adan understreket.- tilbake
13 al2 understreket. - tilbake
14 ret understre-ket. - tilbake
15 Parentes i b. - tilbake
16 tiltalesløst understreket. - tilbake
17 Loddrett strek
etter dette ordet i b. Komma tilsatt av utgiveren. - tilbake
18 meere understreket. tilbake
19 Trondarson understreket. - tilbake
20 ved understreket. tilbake
21 563: Wikingszon. tilbake
22 Kryssene i b. - tilbake
23 Afla (d. e. Apostola) understreket. - tilbake
24 D. e.electus. - tilbake
25 og understreket. - tilbake
26 m2 understreket. - tilbake
27 hoc tempore
understreket. - tilbake
28 Skal være: Datum Bergis Anno Domini Mo CDo
LXo feria sexta quatuor temporum ante festum sti. Mathei Apostoli
et Evangeliste. Slik i d (og e). 563 har: 1460 feria 6ta - - festum
apostoli matthei et evangelistæ. tilbake
http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn65.htm#2045

Nermos private notater

Kristin TORALDESDOTTER

ABT 1400 - ABT 1463

RESIDENCE: Gift fire ganger (?)

BIRTH: ABT 1400, (Kristina) Hvit-Aspa ? ("Smørhette")

DEATH: ABT 1463, (ingen barn) (kan ikke være mor til Margr. Ivarsd. på Fet)

EVENT: 1460, Solgte Aspa til brorsønnen Ivar Trondson

EVENT: ABT 1463, Grd. Tolstad ble arvet av hennes 'frenke' Bottolv Eindrides.

Father: Toralde Sigurdson SMØRHATT

Mother: Adelus ERLINGSDATTER

Family 1 : Svein ARNESON

Family 2 : Holte JONSON

Family 3 : Hans KRUCKOW

Family 4 : Herlaug PETERSON

Kilde: nermo.org

GEDCOM Source

@R450142377@ Ancestry Family Trees Online publication - Provo, UT, USA: Ancestry.com. Original data: Family Tree files submitted by Ancestry members. Ancestry Family Tree http://trees.ancestry.com/pt/AMTCitationRedir.aspx?tid=102739849&pi...