Ove Gude

Diplomat

Ove Gude (født 11. september 1853 i Düsseldorf i Tyskland, død 1. juli 1910 i Greenbrier County i Vest-Virginia) var en norsk diplomat fra unionstiden; han representerte Sverige-Norge, og etter unionsopplysningen var han Norges sendemann til De forente stater.

Født
11. september 1853 Vestfold Død 1. juli 1910 (56 år)

Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo, Norge - på Gude familiegrav. Gravminne på Vår Frelsers gravlund: https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/1989ba4e-980f-4316-9cda-... Kildereferanse: Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 1989ba4e-980f-4316-9cda-c872a63af0ae, minneside basert på bilder og gravminnedata for Ove Gude, født Düsseldorf, (11.september 1853 - 01.juli 1910).

Far Hans Gude Mor Betsy Gude Søsken Nils Gude, Erik Anker Gude, Agnes Charlotte Gude Barn Ingeborg Gude Utdannet ved Universitetet i Oslo Beskjeftigelse Diplomat, jurist Nasjonalitet Norge

Liv og virke Bakgrunn Ove Gude var sønn av Betsy Anker (1830–1912; av Anker) og maleren Hans Gude av Gude, og bror av maleren Nils Gude. De fulgte faren, så Ove gikk på skole i Dusseldorf 1859–62, i Wales 1862–64, Karlsruhe i 1865 før han 1865–70 tok examen artium ved Nissens skole i Kristiania.

Han ble cand.jur. ved universitetet i Kristiania i 1876.

Diplomat Unionstiden: Han trådte i 1877 etter inn på den diplomatiske løpebanen. I 1894 avanserte han til legasjonssekretær ved Berlin og i 1891 til legasjonssekretær i London. Så reiste han 1897–98 som ambassadør med særskilt oppdrag til Japan og Kina, for å ordne Norges og Sveriges representasjon i disse statene. Forslaget han avga i den anledning ble lagt frem av regjeringen og godkjent av Sveriges riksdag.

I 1897 ble han ambassadør i Madrid og i 1902 i København, men gikk av ved unionsoppløsningen.

Etter unionsoppløsningen: I 1908 etterfulgte han nyss avdøde Hjalmar Christian Hauge (1862–1907) som minister ved legasjonen i Washington. Han døde i 1910 på et opphold ved feriestedet White Sulphur Springs i Vest-Virginia.[3]

Familie Han var gift med Louise (Lilly) Egeberg (1856–1900) av Egeberg (slekt fra Sjælland). De var foreldre til Hans Carsten Anker Gude (1880-1886), Ove Egeberg Gude (1885-1966), kunstneren Ingeborg Gude (1890–1963) og Sigrid (Simba) Gude (1891-1988). Så giftet han seg 1904 i København med enkefru Elna de Stiernholm (1870–1954).[4]

Utmerkelser Gude var innehaver av en rekke ordener og utmerkelser.[5] Han ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1906 forfremmet til kommandør med stjerne «for Embedsfortjeneste». Han var også innehaver av Kroningsmedaljen 1906. Gude ble hedret med storkors av Dannebrogordenen, ridder av 2. klasse av Zähringerløvens orden (Baden), 1. klasse av Den hellige skatts orden (Japan), 2. klasse av Den dobbelte drageorden (Kina), 3. klasse av Den røde ørns orden (Preussen), 3. klasse av Den prøyssiske krones fortjenstorden, kommandør av Albrechtsordenen (Sachsen), ridder av Karl IIIs orden (Spania), Alfonso XIIIs medalje (Spania) og kommandør av første klasse av Nordstjerneordenen (Sverige).[6]

Kilde:

• https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gude

In English

The following is from "The Death of Ove Gude," published in the July 1910 edition of The American Scandinavian:

Mr. Ove Gude, Norway's ambassador to the United States, died on the 1st instant at White Sulphur Springs, West Virginia, where he had been for a fortnight to benefit his health, death being due to apoplexy. Accompanying the body to Washington were Mrs. Gude and the minister's two daughters, Ingeborg and Sigrid, and Count Morgenstjern. On July 4 the body of the dead envoy was cremated, and the following day Madame Gude, accompanied by her daughters and an attache of the legation, departed for Christiana from New York on the Kaiser Wilhelm II.
Mr. Gude came to Washington as envoy extraordinary and minister plenipotentiary representing Norway in April 1908, bringing with him his interesting young wife -- his second -- to whom he was married about six years ago. By his first wife he had three children -- his son who is an officer in the Royal Danish Guards at Copenhagen, and two daughters, who have lately been introduced to society. The minister was a democratic, broad-minded man, and encouraged, rather than discouraged, the interest which his wife and daughters have taken in politics and the study of civics. Miss Sigrid, who is about eighteen years of age, is an ardent suffragist, and, had it not been for her father's position in Washington, would be a leader in women's rights clubs. She received most of her education in England, and is in line with most of the suffragists there. Mme. Gude was Mlle. Elna de Stiernholm, daughter of General de Stiernholm, who served for many years as military governor in Copenhagen, where Mme. Gude was born.
It was through her talent as a violinist that Miss Stiernholm became acquainted with M. Gude. At one time he was ambitious to appear in opera, as he had a splendid voice which was well cultivated. His family were strongly opposed to his being a public singer, and secured him a birth in the Foreign Office. While minister from Norway and Sweden at Copenhagen he met his present wife. She had made the violin her study for years, and her brilliant performances attracted the music-loving minister. Both he and Mme. Gude made a specialty of Norse music, and often delighted their guests with their interpretation of it with voices and instruments. Despite their many official duties and private inclinations, they devoted much of their time to the amelioration of the Norse race in this country, and have ever been ready with welcoming hands to greet their countrymen, whether poor or rich.

Source:

• "The Death of Ove Gude." The American Scandinavian, July 1910, p. 8. < https://books.google.com/books?id=jUqlGgurM-AC > Accessed 14 August 2016.
• Baptism: https://media.digitalarkivet.no/kb20051018020113
• http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027028727
• http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052055034741