Offisiell dato for død https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002444537

Rolf Erling Knudsen, bedre kjent som «Rottenikken», var en kriminell skoggangsmann som begikk en serie hytteinnbrudd, tjuvslakt, kidnapping og knivstikking under andre verdenskrig og skapte frykt i mange bygder etter store avisoppslag høsten 1944. Les videre: Wikipedia

• Norsk biografisk leksikon: Rolf Erling Knutsen
• Store norske leksikon: Rolf Erling Knutsen.
• Jac Røken Ødegaard 1984 God dag, jeg heter Rottenikken.
• K. Holt: Skoggangsmann. En fortelling om Rottenikken, 1984
• VG+ Mitt navn er «Rottenikken»
• Dagbladet Pluss: Han var grunnen til at mange nordmenn glemte krigen under høsten 1944.
• Wikistrinda: Rottenikken

Født 10. oktober 1912, ekte. Foreldre: cellulosearbeider Ingvald Bertinius Knudsen og hustru Henriette Emilie, f. Johannesen, Bakkegata. Døpt Rolf Erling 19. januar 1913 i Skien. Faddere: Anette Marie Skjærum, Mathilde Rugtvedt, Gustav Johannesen, Peder Skjærum, Ministerialbok, Klokkerbok.

Gift 1) 1931 med ei kvinne frå Skien, ekteskapet oppløyst; 2) 1942 med ei kvinne frå Sauherad, eksteskapet oppløyst 1943.

Norsk Kunngjørelsestidende, 21.03.1932: Knudsen, Rolf Erling, cementstøper, Bakkegt. 9, og hjv. Solveig Jacobsen, Klostergt, 52, Begge Skien, Sognepr. i Skien.

Det blir opplyst at tiltalte har vært gift to ganger og har barn både i og utenfor ekteskapet. «Kvinnfolka svermet om meg,» sier Rottenikken. https://www.nb.no/items/5fb613eac1dec76d663fd6cbefa705e9?page=35&se...

Begravet som Rolf Erling Knutsen 12. oktober 1977 på Undersbo i Larvik

Rottenikken, Av Svein Aage Johnsen
Rolf Erling Knutsen, Rottenikken, kom fra Bakken i Skien, født 10. oktober 1912. Han kom fra en typisk arbeiderfamilie, og allerede som nittenåring var han i klammeri med politiet, da som småforbryter med tjuveri, innbrudd og mindre forseelser, men det skulle utvikle seg til langt mer alvorlige saker. Broren, Musenikken, var en mer rolig type som levde sitt liv på anstendig og relativt lovlig vis, men sovna visst i ei maurtue en gang, noe som var et særs morsomt syn for barn og unge fra Bakken.

Anna Elisabeth Tulla Samuelsen (65), en av døtrene til predikanten, Aage Samuelsen, forteller at familien ofte hadde besøk av Knutsen i hjemmet, der fikk han kaffe ved kjøkkenbordet, han prata og skøya om sine meritter, sin oppvekst og mye annet han hadde på hjertet. En periode bodde han også på loftet hos familien Samuelsen. Tulla sier det kom tre personer som ble kjendiser på hver sin måte, og som nesten var naboer, Tor Halvorsen, (Lo-Tor), Rottenikken og selvsagt Aage Samuelsen. Tulla husker godt hun satt på fanget til originalen og røveren, dette var tidlig på 1960-tallet, å minnes han som en snill og morsom kar som fikk mat, kaffe og kaker, og Aage tok gjerne en trall og spilte gitar og sammen hadde de mange gode stunder i hjemmet. Tulla sier han var en ensom mann og likte selskap med folk som skjønte og kjente ham. Knutsen var for øvrig født tre år før predikanten.

Under storflommen i Skien i 1927 steg vannet flere meter og kloakkrøra fløyt over, og det var der Rottenikken fikk sin klengenavn, da han ble spesialist til å fange rotter i kloakk-kummer, han brukte en pinne med åte, og han vippa, eller «nikka» rottene opp av kummene, til stor glede for byens sultne katter.

Hans virkelige kriminelle karriere begynte med hytteinnbrudd, knivstikking og tjuvslakting av sauer. Den store og kraftige mannen skapte frykt over hele Østlandet, og barn ble skremt hvis dem gjorde noe galt med at. «Vær snill ellers kommer Rottenikken og tar deg!».

Han opererte mye i Vestfold, både i Skrimfjella, Lardal, Holmestrand, Andebu, Sandsvær, Tønsberg, og ble i 1943 tatt i Ramnes for tjuvslakting og hadde da allerede om lag ti dommer på rullebladet. Rottenikken ble dømt og plassert på Reitegjerdet i Trondheim, og jobba utendørs sammen med andre karer og klarte å rømme, da herja han rundt omkring i forskjellige bygder, blant annet utga han seg for å ha femti mann med seg i skaukanten, sa også han var agent for Secret Service. Hjemmefronten i Valdres var redd han skulle avsløre skaucellene dem hadde i Vassfaret og ville gjerne stanse mannen en gang for alle, da skaugutta mente og trodde mannen var farlig gal, og ofte bevæpna med pistol og rifle.

Han trua også en bonde i Ramnes på livet og skremte selvsagt vettet av bondemannen. En bondekar fra Telemark døde av knivstikk, 30. august 1944. Lagretten i Tønsberg dømte skoggangsmannen for dette drapet, og Rottenikken fikk atten års fengsel og åtte års sikring i 1946, og ble da plassert på Opstad Tvangsarbeiderleir. Han ble senere, i 1955, frikjent for drapet, da det viste seg at bonden hadde tatt sitt eget liv. Rolf Erling ble forsvart av advokat, Arthur Wiik i retten.

Tønsbergs Blad skrev 8. januar 2000 om noe som hendte for femti år siden: «Rottenikken – blev fanget. Rolf Erling Knutsen, bedre kjent som Rottenikken, rømte i eftermiddag fra Opstad Tvangsarbeideranstalt sammen med medfangen Normann Andreasson fra Bergen. Knutsen blev i 1946 dømt til 18 års fengsel og 8 års sikring, bl.a. for drap. Store politistyrker og folk fra anstalten, foruten 4 politihunder leter nu etter Rottenikken og hans kamerat, men foreløpig har man ikke noe spor. Det var ved 16 – tiden i eftermiddag av rømningen foregikk. De to var på utearbeid, de hjalp til med høionna på gårdsbruket. I arbeidstroppen var det 28 mann, og 3 vaktmenn hadde ansvaret for dem. Området er stort, og de to klarte å stikke seg unna i skogen der hvor skogen begynner. Det blev slått stor alarm, og politiet i Stavanger blev underrettet, og en større styrke med politimesteren i spissen rykket ut. Men friheten blev ikke langvarig. Allerede dagen efter blev Rottenikken og vennen fakket etter tips fra publikum i Gjesdal. Pågripelsen av de to skjedde i ro og orden og avstedkom ingen dramatikk.».

Rottenikken kidnappa ei dame og var på rømmen i lengre tid, blant annet på Vestlandet, i Hedalen og holdt det gående i ville skauen i flere uker før han igjen ble arrestert. Til og med NS-folk og gode nordmenn jakta på mannen sammen, og statspolitisjef, Jonas Lie og justisminister, Sverre Riisnes var innstilt på å henrette Skienskaren, men saken ble forpurra og Rottenikken slapp å få den drepende kula i kroppen.

Rolf Erling Knutsen, levde de siste åra som en vagabond, sykla mye rundt, og døde i skålen til stallen julaften på en gård han jobba i Tjølling i 1976, og er gravlagt på Undersbo kirkegård i Larvik.